God start for den nye helse- og velferdssatsningen

Den nordiske velferdsmodellen under press

Konferansen markerte oppstarten av konsultasjoner for NordForsks nye program innenfor helse og velferd og var et første steg for den kommende konsultasjonsprosessen. Arrangementet ble åpnet av statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet og av generalsekretær for Nordisk Ministerråd Halldór Ásgrímsson.

- Utfordringene vi møter er store og avgjørende for fremtiden til det nordiske velferdssystemet. Svaret på utfordringene er økt fokus på teknologiutvikling, innovasjon og strukturell effektivisering, innledet generalsekretær i Nordisk Ministerråd, sa Halldór Ásgrímsson. For å få dette til er økt fokus på tverrvitenskapelig forskning en avgjørende faktor. Statssekretær Kyrre Lekve fra Kunnskapsdepartementet la vekt på at et nordisk samarbeid innenfor helseforskning vil kunne gi store synergieffekter. Regionen har felles politiske utfordringer og styrker, bl.a. i forhold til infrastruktur. Ved å samarbeide på tvers av landegrensene i Norden sikrer man en faglig bredde og kvalitet som man ikke alltid har nasjonalt. Norden som region er en maktfaktor i Europa, mens landene hver for seg blir for små for å hevde seg. De nordiske landenes evne til samarbeid vekker oppmerksomhet i Europa. Norden er for mange et eksempel til etterfølgelse, hevdet Lekve.

Forbedring av infrastrukturen innen nordisk forskning

Direktør innenfor seksjon forskning og utvikling Maiken Engelstad fra Helse- og omsorgsdepartementet og Assisterende direktør Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet poengterte viktigheten av nordisk forskningssamarbeid. Engelstad presenterte et forslag på nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier. Et nordisk samarbeid innenfor området skulle lette rekruttering av tilstrekkelig antall pasienter til de kliniske studiene. Camilla Stoltenberg viste til et tilsvarende forskningsprosjekt om hvorvidt influensavaksinasjon forårsaket spontanabort hos gravide. Prosjektet som ble foretatt på en norsk populasjon ga resultater som ville ha stor nytteverdi hvis resultatene var tilsvarende også i de andre nordiske landene. Stoltenberg anbefalte økt samordning ved bruk av nordiske helseregistre og biobanker. Bruken av disse registrene gir et stort potensial for forskning, og kan gi ny og verdifull informasjon om diagnostikk og sykdomsforløp. Et vesentlig hinder for dette er den juridiske siden ved bruken av registrene: – Vi har konstruert juridiske systemer som gjør det nesten umulig å gjøre grundige kartlegginger innenfor folkehelse, mente Stoltenberg.

NordForsk vil utover våren planlegge det videre arbeidet i dialog med relevante interessenter.

Alle presentasjonene fra konferansen kan lastes ned her

Tekst: Marius Hagen

Foto: Terje Heiestad