<?xml version="1.0" encoding="utf-8" ?>
<rdf:RDF xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:syn="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/" xmlns="http://purl.org/rss/1.0/">




    



<channel rdf:about="http://www.nordforsk.org/no/news/news/RSS">
  <title>Nyheter</title>
  <link>http://www.nordforsk.org</link>

  <description>
    
      
    
  </description>

  

  
            <syn:updatePeriod>daily</syn:updatePeriod>
            <syn:updateFrequency>1</syn:updateFrequency>
            <syn:updateBase>2010-10-08T11:37:28Z</syn:updateBase>
        

  <image rdf:resource="http://www.nordforsk.org/logo.png"/>

  <items>
    <rdf:Seq>
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.nordforsk.org/no/news/ipy-2012-konferansen-i-montreal-nordforsk-i-dialog-om-stort-internasjonalt-samarbeid-om-arktis-2"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.nordforsk.org/no/news/gudmund-host-ny-direktor-for-neic"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.nordforsk.org/no/news/innovativ-nordisk-supercomputer-pa-island"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.nordforsk.org/no/news/to-nye-rapporter-innenfor-forskningsinfrastruktur-1"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.nordforsk.org/no/news/kan-nordisk-idrettsforskning-bidra-til-bedre-folkehelse"/>
      
    </rdf:Seq>
  </items>

</channel>


  <item rdf:about="http://www.nordforsk.org/no/news/ipy-2012-konferansen-i-montreal-nordforsk-i-dialog-om-stort-internasjonalt-samarbeid-om-arktis-2">
    <title>IPY 2012 konferansen i Montreal: NordForsk i diskusjon om stort internasjonalt samarbeid i Arktis</title>
    <link>http://www.nordforsk.org/no/news/ipy-2012-konferansen-i-montreal-nordforsk-i-dialog-om-stort-internasjonalt-samarbeid-om-arktis-2</link>
    <description>Det var de store spørsmål som ble diskutert da over 2000 representanter fra forskning/akademia, forvaltning, næringsliv og arktiske samfunn var samlet på IPY-konferanse i Montreal, Canada. Oppmerksomheten var rettet mot de miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringene i de polare områdene. Konferansens navn «From knowledge to action» vitner om en vilje til at forskningen skal føre til konkret handling.  Og det var nettopp handlingsviljen som var i fokus da NordForsk innledet dialog med Russland, Canada og USA om det som kan bli et skjellsettende samarbeid om de arktiske utfordringene. </description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<h3>Et bredere perspektiv på arktisk forskning</h3>
<p>I forbindelse med konferansen inviterte NordForsk ressurspersoner fra landene som har forskningsinteresser i de arktiske områdene for å diskutere et samarbeid (de nordiske landene, Russland, USA og Canada). NordForsks direktør Gunnel Gustavsson lanserte ideen om et felles Arctic 8-net, en internasjonal variant av Noria- net. Hvordan kan landenes forskningsressurser forenes for å møte de miljø- og samfunnsmessige utfordringene i Arktis? Forslaget fikk solid støtte, og det ble enighet om at det ville være positivt å utrede dette videre i det forberedende arbeidet. Et forslag til videre fremdrift på prosjektet vil bli fremlagt for NordForsk sitt styremøte tidlig i juni.</p>
<p>Deltakerne mente at en viktig målsetning med et innledende arbeidet i Arctic 8-net ville være å gjennomføre en situasjonsanalyse av den forskningsinnsatsen som allerede eksisterer på området. Blant annet var det stor interesse for å dra nytte av det arbeidet som foregår på Belmont Forum (The Council of Principals for the IGFA) Dette er en høynivågruppe bestående av verdens største finansiører innenfor forskning på klimaendringer.  Et suksesskriterium er at det nye programmet tilfører det allerede etablerte samarbeidet noe substansielt og relevant.   Deltakerne var enige om at forskningen skulle være multidisiplinær.</p>
<p>En satsning på forskning om Arktis er viktig av flere grunner. NordForsk har allerede flere Centers of Excellence som belyser tilpasningen til klimaproblematikken. En annen grunn er at forskningen på Arktis har konsekvenser for alle områder på jorden. Her er det snakk om å produsere mer ny kunnskap som både kan bidra til å løse problemer og som kan peke på mulighetene utvikling og fremskritt. Det siste momentet er kanskje aller viktigst!</p>
<h3>Ny kunnskap som kan gi utvikling og fremskritt</h3>
<p>NordForsk har flere Centers of Excellence som belyser nettopp tilpasning til klimaendringer. Direktør i NordForsk, Gunnel Gustafsson, understreker hvor viktig en videre satsning på Arktis vil være. – En satsning på forskning om Arktis er viktig av flere grunner. Forskningen på Arktis har store konsekvenser for alle områder på jorden og berører mange. Her er det tale om å produsere ny kunnskap som både kan bidra til å løse problemer og som kan føre til utvikling og fremskritt. Vi vil her ha muligheten til å oppfylle visjonen med IPY, å omsette «knowledge to action», avslutter Gustafsson.</p>
<p><span class="discreet"><strong>Tekst: </strong>Marius Hagen</span> <strong><span class="discreet"><br /></span><span class="discreet"></span></strong><span class="discreet"><strong>Hovedfoto: </strong>norden.org</span></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Marius Hagen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    
      <dc:subject>Aktuelt</dc:subject>
    
    <dc:date>2012-05-10T14:23:44Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.nordforsk.org/no/news/gudmund-host-ny-direktor-for-neic">
    <title>Gudmund Høst ny direktør for NeIC</title>
    <link>http://www.nordforsk.org/no/news/gudmund-host-ny-direktor-for-neic</link>
    <description>Gudmund Høst har takket ja til stillingen som direktør for NeIC (Nordic eInfrastructure Collaboration). NeIC er et samarbeid mellom de nordiske landene for å tilrettelegge for god infrastruktur for datalagring, tungregning og tilknyttede tjenester.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Gudmund Høst kommer fra stillingen som spesialrådgiver for<strong> </strong>eVitenskap - Infrastruktur, teori og anvendelser (eVITA) i Norges forskningsråd og er dr Scient fra Universitetet i Oslo. Han var en sentral ressursperson i planleggingen av det nordiske eVitenskapsinitiativet. Høst har også posisjonen som styreleder i e-Infrastructures Reflection Group (e-IRG) som er et rådgivende organ for eInfrastruktur i EU.</p>
<p>Gudmund Høst vil tiltre i stillingen 1.august.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Marius Hagen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    
      <dc:subject>Aktuelt</dc:subject>
    
    <dc:date>2012-04-23T12:45:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.nordforsk.org/no/news/innovativ-nordisk-supercomputer-pa-island">
    <title>Innovativ nordisk supercomputer på Island</title>
    <link>http://www.nordforsk.org/no/news/innovativ-nordisk-supercomputer-pa-island</link>
    <description>De nasjonale organisasjoner for høyperformant databehandling (HPC) i Danmark, Island, Norge og Sverige har forenet ressursene  og etablert en felles, innovativ supercomputer på Island.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p> </p>
<div id="_mcePaste"></div>
<p><a class="external-link" href="http://www.norden.org/da/aktuelt/nyheder/innovativ-nordisk-supercomputer-paa-island">Les mer på Norden.org</a></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Marius Hagen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    
      <dc:subject>Aktuelt</dc:subject>
    
    <dc:date>2012-04-20T13:05:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.nordforsk.org/no/news/to-nye-rapporter-innenfor-forskningsinfrastruktur-1">
    <title>To nye rapporter innenfor forskningsinfrastruktur</title>
    <link>http://www.nordforsk.org/no/news/to-nye-rapporter-innenfor-forskningsinfrastruktur-1</link>
    <description>For at nordiske forskningsmiljøer skal være konkurransedyktig på den internasjonale arenaen er utviklingen av og tilgang til god forskningsinfrastruktur viktig. De to rapportene “Enhancing Nordic Research Infrastructure Cooperation” og “Evaluation of Nordsync and Nordic membership of the ESRF” belyser og legger grunnlaget for et bedre nordisk samarbeid om forskningsinfrastruktur.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Arbeidsgruppen “NORIA-net Research Infrastructures Network” (NRIN) ble etablert i 2009 med målsetning om å styrke det nordiske samarbeidet om forskningsinfrastruktur. Deres anbefalinger ble presentert i rapporten «Enhancing Nordic Research Infrastructure Cooperation”. Gruppen beskriver likheter og ulikheter i de nordiske landenes veikart for forskningsinfrastruktur, og hvilke grep som er hensiktsmessige for å styrke transnasjonalt samarbeid. Arbeidsgruppen anbefaler at initiativ som har direkte innvirkning på det nordiske infrastruktursamarbeidet blir prioritert, og at infrastruktur som allerede er godt etablert i de nordiske landene skal fungere som en plattform for et bredere nordisk samarbeid innenfor området. NRIN har identifisert satsningsområder som har stort potensiale for nordisk samarbeide bl a gjennom å scanne ESFRI* projektlister. Flere områder har blitt identifisert der Norden har muligheter til å bidra i et globalt perspektiv gjennom fremragende kompetanse og unike infrastrukturer. Noen av disse områdene er biobanker og registerforskning, biodiversitet samt eScience. Rapportens anbefalinger retter seg till såvel NordForsk, de nasjonale forskningsrådene og politiske beslutningstagare og inneholder til og med forslag på et større administrativt samarbeid hvor målsetning vil være å styrke den nordiske koordinering på den internasjonale arenaen.</p>
<p>NRIN initierte parallelt en evaluering av de nordiske landenes deltakelse i internasjonale forskningssamarbeid. I et pilotprosjekt til denne evalueringen rettet gruppen fokus mot det nordiske samarbeidet i NORDSYNC og European Synchrotron Radiation Facility (ESRF). Hovedmålsetningen med evalueringen var å kartlegge hvordan man kan maksimere innflytelse og kostnadseffektivitet gjennom et nordisk infrastruktursamarbeid. Hovedfunnet i rapporten “Evaluation of Nordsync and Nordic membership of the ESRF” var at ESRF har vært veldig relevant for høykompetente forskningsmiljøer, og NORDSYNC medlemskapet har ført til engasjement fra ledende forskningsmiljøer i Norden.</p>
<p>Du kan laste ned publikasjonene her:</p>
<p><a href="http://www.nordforsk.org/files/NRIN.pdf" class="internal-link"><img src="http://www.nordforsk.org/images/NRINforside_Side_01.jpg/image_mini" alt="NRINforside_Side_01.jpg" class="image-inline" /></a> <a href="http://www.nordforsk.org/files/NORDSYNC.pdf" class="internal-link"><img src="http://www.nordforsk.org/images/NORDSYNCforside_Side_01.jpg/image_mini" alt="NORDSYNCforside_Side_01.jpg" class="image-inline" /></a></p>
<p> </p>
<p> </p>
<p>(*European Strategy Forum on Research Infrastructure,)</p>
<p><a href="http://ec.europa.eu/research/infrastructures/index_en.cfm?pg=esfri">http://ec.europa.eu/research/infrastructures/index_en.cfm?pg=esfri</a></p>
<p> </p>
<p>Kontaktperson NRIN: Troels Rasmussen (<span>trra@fi.dk/<span>+ 45 7231 8296)</span></span></p>
<p>Kontaktperson NordForsk: Maria Nilsson</p>
<p><span class="discreet"><strong>Tekst: </strong>Marius Hagen</span></p>
<p><span class="discreet">Foto: Alexander Kuzovlev/iStockphoto</span></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Marius Hagen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    
      <dc:subject>Aktuelt</dc:subject>
    
    <dc:date>2012-04-20T12:20:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.nordforsk.org/no/news/kan-nordisk-idrettsforskning-bidra-til-bedre-folkehelse">
    <title>Kan nordisk idrettsforskning bidra til bedre folkehelse?</title>
    <link>http://www.nordforsk.org/no/news/kan-nordisk-idrettsforskning-bidra-til-bedre-folkehelse</link>
    <description>Fedme, overvekt og inaktivitet er ett av de store helseproblemene i vår tid. I den oppvoksende generasjon, den såkalte XXL-generasjonen, er andelen av overvektige barn og unge doblet på ti år.  Det er derfor et aktuelt tema som rapporten «Sports Sciences in the Nordic countries» tar opp.  I rapporten evalueres den innsatsen den nordiske forskningen gjør i forhold til idrett, trening og fysisk helse.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<h3>Fra toppidrett til folkehelse</h3>
<p>Sport Sciences (idrettsvitenskap) er en samlebetegnelse for multidisiplinær forskning innenfor trening, fysisk aktivitet og folkehelse. I rapporten «Sports Sciences in the Nordic Countries» evalueres den innsatsen de nordiske landene gjør innenfor idrettsvitenskap, og i tillegg presenterer rapporten anbefalinger for å styrke dette arbeidet. Analysen er utført på 97 forskningsinstitusjoner, sykehus, høgskoler og universiteter i Norden.</p>
<p>Rapporten viser at det har foregått et skifte fra toppidrettsforskning(prestasjonsforskning) til forskning på helse, velferd og fysisk aktivitet – en velkommen utvikling i tråd med de moderne helseutfordringene. I rapporten blir derfor også forskning knyttet til velferd og helse vektlagt.</p>
<h3>Et forskningsfelt med stort nordisk potensiale</h3>
<p>Rapporten presenterer flere viktige anbefalinger for å videreutvikle den nordiske idrettsforskningen.  Blant annet foreslås et nordisk samarbeidsprosjekt der det forskes på hvorvidt trening og fysisk aktivitet har forebyggende effekt ved kroniske sykdommer. Økningen i overvekt et helseproblem som involverer mange unge, og fysisk inaktivitet er en av hovedårsakene til dette. Det er derfor viktig i følge rapporten å avdekke hvorfor dette skjer, og å utvikle strategier for hvordan utviklingen kan reverseres. De nasjonale helseregistre i Norden kan spille en viktig rolle. Rapporten peker også på at det er viktig å styrke finansieringsordningene for idrettsforskning, og foreslår å etablere et Nordic Centre of Excellence (NCoE) på feltet.</p>
<p>På en helse- og velferdskonferanse i Oslo 8.mars fortalte prosjektlederen for Sport Sciences, Mikael Fogelholm, at det er all mulig grunn til å være optimistisk i forhold til den videre utviklingen for dette forskningsfeltet i Norden. Han mener at et nordisk samarbeid vil gi gode synergieffekter. - De forskjellige nordiske landene har sine styrker innen forskjellige disipliner, og sammen vil de kunne danne komplementære team som vil kunne levere viktige forskningsresultater av høy kvalitet, hevder Fogelholm.</p>
<p>Last ned publikasjonen "Sport Sciences in the Nordic countries" <a href="http://www.nordforsk.org/files/sport-sciences-in-the-nordic-countries" class="internal-link">her.</a></p>
<p><span class="discreet">Tekst: Marius Hagen</span></p>
<p><span class="discreet">Foto: Terje Heiestad</span></p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Marius Hagen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    
      <dc:subject>Aktuelt</dc:subject>
    
    <dc:date>2012-03-30T08:10:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>





</rdf:RDF>

