Deling av nordiske erfaringer

Erfaringer fra de nasjonale fremragende forskningssentre i Norden ble diskutert og debattert på en nylig avholdt konferanse i regi av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU. På oppdrag fra Norges forskningsråd har NIFU studert ulike nasjonale fremragende forskningssentre i Danmark, Finland, Sverige og Norge.

Fremragende sentre et vellykket konsept

Blant deltakerne på konferansen var det er bred enighet om at konseptet med generøs, langsiktig tildeling av forskningsmidler er fornuftig bruk av forskningspengene. - Konseptet svarer godt til de arbeidsvilkårene de fleste forskere ønsker seg, sa Liv Langfeldt fra NIFU. Hun har inngått i forskningsprosjektet som har studert effektene av fremragende forskningssentre i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Prosjektet inngår som en del av Norges forskningsråds program FORFI, som skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for forsknings- og innovasjonspolitikken.

Fornøyd forskningsråd

Administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, mente at konseptet med fremragende forskningssentre har hatt positiv effekt på forskningsmiljøene i Norge: - Konseptet skaper samarbeid mellom ulike disipliner og institutt. Statusen som fremragende sikrer tilleggsmidler og rekruttering av gode forskere. - I tillegg er det blitt satt søkelys på viktigheten av organisering av forskning og forskningsledelse, sa Hallén.

Ulike mål

Årsakene til opprettelsen av nasjonale fremragende forskningssentre er ulike i de nordiske landene, men høy vitenskapelig kvalitet er det fremste målet for alle. Andre mål med sentrene har vært:

• Oppnå konkurransedyktighet internasjonalt
• Fostre kreativ og effektiv forskning
• Oppnå høy internasjonal standard på forskningen
• Konsentrere ressursser
• Effektivisere forskningsadministrasjon

Forbedringspotensial

Noe av kritikken som har kommet fram i forskningsrapporten har handlet om risikoen for at konsentrasjonen av ressurser i sentrene gjør at det blir lite igjen til andre forskningsmiljø. Mye debattert har også vært om de fremragende forskningssentre representerer en elitisme på bekostning av bredden innen forskningen. Mange seminardeltakere pekte på at forskningssentrene har rom for forbedringer både i den skjeve kjønnsbalansen blant senterlederne og at koblingen mellom fremragende forskning og utdanning må gjenopprettes.

30 års erfaring

Ideen med fremragende forskningssentre vokste fram i de nordiske landene på 90-tallet. Danmark fikk sitt første senter for fremragende forskning allerede i 1993.

Direktør for Danmarks Grundforskningsfond, Thomas Sinkjær, fortalte at danskene har en meget tett oppfølging av sine sentre for fremragende forskning. Grundforskningsfondet besøker senterene hvert år. - I disse møtene er det dialogen som står i fokus, fortalte Sinkjær. - Det handler om å våge å stille djerve spørsmål slik at begge sider kan lære hva som fungerer og ikke, mente Sinkjær.

Likt og ulikt i Norden

Blant seminardeltakerne var det stor enighet om at de nordiske landene kan lære av hverandres erfaringer. Gunnel Gustafsson føyde til: - NordForsk er velkjente med de nordiske landenes ulikheter, også når det gjelder deres fremragende forskningssentre. Det er etter min mening helt rett at konseptet med fremragende forskningssentre tilpasses til de ulike lands behov og forutsetninger, sa Gustafsson.

Unike internasjonalt

- Det finnes definitivt ulikheter mellom de nordiske land, men vi skal heller ikke glemme hvor like vi er, sa Pär Omling fra Lunds universitet. - Vi er unike i Norden, mente han. Gunnel Gustafsson istemte: - Vi skal bli flinkere til å markedsføre den nordiske modellen internasjonalt, avsluttet direktøren for NordForsk.

De første Nordic Centres of Excellence ble etablert i 2003. Konseptet har siden den gang blitt befestet og så langt har 22 sentre blitt etablert. I løpet av dette året skal fem sentre sluttevalueres.

Les mer om NCoE her

Tekst og foto: Anne Berit Heieraas

Hovedbilde: I debattpanelet på NIFUs konferanse satt blant andre (f.h.) Gunnel Gustafsson, direktør for NordForsk, Arvid Hallén,  administrerende direktør i Norges forskningsråd, Marja Makarow, forskningsdirektør i Finlands Akademi.
Bilde 2: Direktør for NordForsk, Gunnel Gustafsson i samtale med Hanne Foss Hansen fra
Københavns Universitet og Lisbeth Söderqvist fra det svenske Vetenskapsrådet.
Bilde 3: Rundt 60 deltagere fra nordiske universitet, forskningsråd og andre aktører innen forskning var tilstede på NIFUs konferanse.

Rammeaftale finansierer e-infrastruktur indtil 2023

De nordiske lande har de seneste 10 år bevist, at samarbejde om e-infrastruktur giver resultater. Siden 2003 har man samarbejdet om deltagelse i CERN’s verdensomspændende Large Hadron Collider Computing Grid for at støtte grundforskning på fysik-området. Gennem dette har de nordiske lande givet et beskedent, men nødvendigt, bidrag til opdagelsen av Higgs partikel i 2012. Science kårede dette til 2012’s vigtigste forskningsgennembrud.

Finland, Norge, Danmark, Island og Sverige har skabt resultater og opbygget kompetencer, som ikke havde været mulige at skabe hvert land for sig. Derfor har de samme lande nu skrevet under på et Memorandum of Understanding, som gælder 2013-2023. Konkret sikrer det årlig finansiering på 12,5 MNOK (2013) til The Nordic e-Infrastructure Collaboration – NeIC – således, at det nuværende samarbejde kan videreudvikles, og nye tjenester kan tilbydes de nordiske forskersamfund inden for et bredere spektrum af fagområder. NeIC administreres af NordForsk i Oslo, der netop arbejder med nordisk forskningssamarbejde og -politik.

NordForsks direktør, Gunnel Gustafsson, er stolt af resultatet og siger

- At vi kan indgå et 10-årligt samarbejde er ikke set før i Norden, og det er utroligt positivt, fordi det tilfører vores forskning merværdi. Hver for sig er vores lande for små til at engagere sig i meget specialiserede e-infrastrukturer, men sammen udnytter vi vores ressourcer bedst muligt.

Konference og workshops i Trondheim 13.-16. maj 2013

Gudmund Høst, direktør for NeIC, ser frem til at kunne præsentere det nyligt underskrevne Memorandum of Understanding på onsdag i Trondheim. Her er Nordens forskere og tekniske eksperter nemlig samlet til konferencen Nordic e-Infrastructure Collaboration: Lessons, Opportunities and Future Directions.

- Jeg glæder mig meget til fire intense dage i Trondheim sammen med 160 kolleger. I kontaktfladen mellem forskere og tekniske eksperter kan vigtige problemstillinger for forskerne formuleres og kommunikeres. Konferencen bliver et drivhus for udvikling af ideer til innovative tekniske løsninger og bidrage til at give retning for samarbejde om e-Infrastruktur fremover, siger Gudmund Høst. Gennem det nye Memorandum of Understanding har de nordiske forskningsråd vist stort fremsyn og skabt en stabil ramme for, at vi kan fokusere kræfter og kompetencer på effektive fælles løsninger for forskerne.

Norden, NordForsk, Intel, HP, Hitachi Data Systems, CSC - IT Center for Science, DeIC, NeIC, NORDUnet, Norwegian University of Science & Technology, RHnet, Swedish National Infrastructure for Computing og UNINETT Sigma finansierer konferencen.

Kontakt

For mere information om konferencen 13.-16. maj 2013:

NeIC-direktør Gudmund Høst: gudmund.host@nordforsk.org +47 95 81 68 46 eller seniorrådgiver Erlendur Helgason: erlendur.helgason@nordforsk.org +47 90 11 10 12.

Pressehenvendelser kan rettes til kommunikationsrådgiver Linn Hoff Jensen: linn.jensen@nordforsk.org +47 97 46 65 64

Om Nordisk e-infrastruktursamarbejde

The Nordic e-Infrastructure Collaboration (NeIC) faciliterer udvikling af e-infrastrukturløsninger på områder, hvor det skaber fælles nordisk merværdi. NeIC er spredt organisation, der består af tekniske eksperter og forskere fra akademiske it-centre i hele Norden. Neic.nordforsk.org

NordForsk er et organ under Nordisk ministerråd, som finansierer nordisk forskningssamarbejde og rådgiver om nordisk forskningspolitik. NordForsk.org

Tekst: Linn Hoff Jensen
Foto: Leigh Prather/shutterstock

I tillegg til høyere utdanning må du ha erfaring fra forskningsadministrasjon og/eller forskningsfinansiering. Saksbehandling så som søknadsbehandling og administrativt arbeid i forbindelse med utlysning av forskningsmidler er en sentral del av arbeidet og jobben krever struktur og nøyaktighet i tillegg til gode samarbeidsevner. Det er et krav at du snakker og skriver engelsk flytende, samt ett av de skandinaviske språkene.

Som ansatt ved NordForsk vil du bli del av et unikt arbeidsmiljø med faglig sterke kolleger fra samtlige nordiske land. Det må påregnes en viss reisevirksomhet. Lønn etter avtale.

Den ledige stillingen er en åremålsstilling for fire år med mulighet for forlengelse. Statsansatte har krav på tjenestefri for å arbeide i NordForsk. Medarbeidere som rekrutteres fra et annet land enn Norge har krav på kompensasjon i forbindelse flytting utenfor hjemlandet. Vi etterstreber en balanse når det gjelder alder, kjønn og nasjonalitet. Arbeidssted er Oslo.

Spørsmål om stillingen kan rettes til NordForsk v/Susanna Sepponen, tlf +47 994 17 720 eller Visindi AS v/Bjørn-Osvald Skandsen, tlf +47 468 47 066.

Søknad med CV sendes snarest og senest innen 16. mai 2013 via ”Stillinger” påwww.visindi.no.

NordForsk og nasjonale forskningsfinansiører har etablert et nordisk program om samfunnssikkerhet, hvor målet å utvikle ny kunnskap om og løsninger for de ulike utforfringene innenfor samfunnssikkerhet som de nordiske landene står overfor.

Innenfor programmet skal det etableres ett eller flere Nordic Centres of Excellence (NCoE) for forskning på samfunnssikkerhet. Første steg i denne prosessen er utlysning av midler til forberedende arbeid for etableringen av slike sentre - et forberedende, men ikke obligatorisk steg før midler til Nordic Centres of Excellence lyses ut høsten 2013.

Søknadene må involvere samarbeid mellom minimum tre nordiske land, og den planlagte forskningen må bidra med en merverdi i forhold til den jobben som allerede gjøres på feltet i de nordiske landene.

Les hele utlysningen her!

Les hele saken på norden.org