12 utfordringer for dansk kunnskapspolitikk
06.02.2008
Fokus på internasjonalisering, høyere utdanning, kunnskapsdeling og mindre detaljstyring i kunnskapspolitikken er sentrale anbefalinger fra det danske Fremtidspanelet. Panelet ble nedsatt av videnskabsminister Helge Sander i mai 2007 og har nylig publisert rapporten ”12 udfordringer for videnpolitikken”.
Fire hovedutfordringer
Rapporten løfter frem fire hovedutfordringer. For det første skal Danmark gå helhjertet inn i internasjonaliseringen og utnytte sine særlige styrkeområder. På denne måten skal Danmark blant annet lykkes bedre i å trekke til seg og holde på forskningsvirksomheter, forskere, nøkkelmedarbeidere og studenter. Danmark kan ikke være i verdensklasse på alle områder, og nettopp derfor blir internasjonaliseringen så viktig, skriver panelet. Det må bli mye lettere for danske forskere og studenter å sirkulere mellom danske og utenlandske forskningsinstitutter og universiteter.
Videre skal antallet dansker med høy utdannelse økes. Dersom Danmark ikke kan stille med en kvalifisert arbeidsstyrke, vil globalt mobile virksomheter velge å slå seg ned andre steder, heter det i rapporten.
Fremtidspanelet legger også vekt på kunnskapsdeling: kunnskapsspredningen til samfunnet må bli bedre, og samarbeid og mobilitet mellom næringsliv, offentlig sektor og forskning skal styrkes.
Den fjerde av fremtidspanelets identifiserte hovedutfordringer fokuserer på Videnskabsministeriets styringsverktøy: panelet advarer mot for sterk detaljstyring. Det er lederne og de motiverte medarbeiderne i kunnskapsvirksomhetene som skal skape resultatene. Deres verden er kompleks og omskiftelig, og det er viktig at ministeriet ikke blir en faktor som virker for å bevare status quo.
Les mer om fremtidspanelet og last ned rapporten ”12 udfordringer for videnpolitikken” her.
Les også:
Tre viktige satsningsområder for Vetenskapsrådet
Tre tunge satsningsområder for Norges Forskningsråd
Rapporten løfter frem fire hovedutfordringer. For det første skal Danmark gå helhjertet inn i internasjonaliseringen og utnytte sine særlige styrkeområder. På denne måten skal Danmark blant annet lykkes bedre i å trekke til seg og holde på forskningsvirksomheter, forskere, nøkkelmedarbeidere og studenter. Danmark kan ikke være i verdensklasse på alle områder, og nettopp derfor blir internasjonaliseringen så viktig, skriver panelet. Det må bli mye lettere for danske forskere og studenter å sirkulere mellom danske og utenlandske forskningsinstitutter og universiteter.
Videre skal antallet dansker med høy utdannelse økes. Dersom Danmark ikke kan stille med en kvalifisert arbeidsstyrke, vil globalt mobile virksomheter velge å slå seg ned andre steder, heter det i rapporten.
Fremtidspanelet legger også vekt på kunnskapsdeling: kunnskapsspredningen til samfunnet må bli bedre, og samarbeid og mobilitet mellom næringsliv, offentlig sektor og forskning skal styrkes.
Den fjerde av fremtidspanelets identifiserte hovedutfordringer fokuserer på Videnskabsministeriets styringsverktøy: panelet advarer mot for sterk detaljstyring. Det er lederne og de motiverte medarbeiderne i kunnskapsvirksomhetene som skal skape resultatene. Deres verden er kompleks og omskiftelig, og det er viktig at ministeriet ikke blir en faktor som virker for å bevare status quo.
Les mer om fremtidspanelet og last ned rapporten ”12 udfordringer for videnpolitikken” her.
Les også:
Tre viktige satsningsområder for Vetenskapsrådet
Tre tunge satsningsområder for Norges Forskningsråd
