”Flying start” for nordisk kryosfæreforskning

01.03.2011
Kryosfæren – det vil si alt frosset vann på overflaten av jorda – er en usikker faktor i de globale klimamodellene. Derfor blir modellene mer usikre enn de kunne vært med bedre forskning, men det vil NordForsk og tre nye forskningssentre ha en slutt på.
– De arktiske områdene og kryosfæren er beskrevet på en statisk og ganske dårlig måte i de klimamodellene som har ligget til grunn for arbeidet i FNs klimapanel IPCC, forteller Magnus Friberg i det svenske Vetenskapsrådet. Han leder programkomiteen for Toppforskningsinitiativets delprogram Klimaendringenes vekselvirkning med kryosfæren. - Den felles målsetningen for disse tre Nordic Centres of Excellence er derfor å utvikle en ny og dynamisk klimamodell for Arktis.

Programkomiteen utpekte i juni 2010 tre nye Nordic Centres of Excellence (NCoE), NCoE SVALI, NCoE CRAICC og NCoE DEFROST. Til sammen får sentrene ca 100 MNOK til kryosfæreforskning de neste fem årene. – Det har vært vanskelig å koble Arktis inn i de globale klimamodellene, og derfor har forskerne enkelt sagt vært henvist til å lage separate modeller som deretter ble tastet inn som en verdi i de store modellene. Men da mister man jo dynamikken mellom Arktis og ”resten av verden”, tilføyer Friberg. Den nye arktiske modellen skal kunne inkorporeres i de globale klimamodellene, som dermed vil gi bedre svar på hvordan det globale klimaet vil utvikle seg i fremtiden.

Kryosfære-programmet hadde kickoff-møte i Helsingfors i månedsskiftet januar-februar 2011, og der ble det klart at den nordiske kryosfæreforskningen har fått en ”flying start”. – Hvert enkelt senter involverer samarbeidspartnere fra flere land og forskningsinstitusjoner, men nå har de tre sentrene også etablert et ganske unikt samarbeid seg imellom. Det er jo veldig kostbart å reise til for eksempel Grønland, Svalbard eller Nord-Sibir for å samle inn data, og derfor er forskerne blitt enige om å dele måledata om en rekke forhold som for eksempel som istykkelse og strålingsforhold. De vil også samarbeide om utdanning av doktorgradskandidater og unge forskere, og de har en ambisjon om å etablere et felles vitenskapelig online-tidsskrift for den nordiske kryosfæreforskningen. Programkomiteen hadde et håp om at de tre NCoE-sentrene ville dele data, men nå har forskerne selv tatt opp samarbeidstanken og utviklet den langt videre, sier en fornøyd Friberg.

De tre sentrene skal studere viktige områder for å forstå vekselvirkningene mellom det globale klimaet og kryosfæren. I tillegg til sentrenes brede nettverk av samarbeidspartnere og deltagere frafra alle de nordiske landene, har de også samarbeidspartnere USA, Canada og Russland. Totalt involverer dette NCoE-programmet om lag 340 forskere.

Les mer om NCoE-ene her

Les mer om delprogrammet Klimaendringenes vekselvirkning med kryosfæren her

Tekst av Bjarne Røsjø, BR Media.
Foto av Lisa H. Ekli: De tre NCoE-ene har allerede etablert et ganske unikt samarbeid seg imellom. F.v.: Torben R. Christensen, Magnus Friberg, Michael Andersson, Jon Ove Hagen, Caroline Leck og Andreas Stohl. (Bildet er tatt ved en annen anledning)


Nyhetsbrev
Facebook