”Ny” nordisk suksessoppskrift: Fra finsk til dansk velferdsmodell

16.04.2007
Siden 1990-tallet har det vært Finland og ”Den finske modellen” som har vært bestemmende for hva som regnes som effektiv forsknings- og innovasjonspolitikk i Norden. Dette har plassert Norge og Danmark i skyggen av sine nordiske søstre. Men nå er noe i ferd med å skje – i Danmark.
Den finske modellen
Den såkalte ”finske modellen” for økonomisk vekst og suksess i kunnskapssamfunnet har lenge vært den gjeldende forklaringsmodellen for den nordiske velferdssuksessen. Finland og Sverige har scoret høyere enn Norge, Danmark og Island på de fleste sentrale indikatorer for vekst i økonomi, innovasjon og forskning.

Dansk-norsk industristruktur
Mens finsk og svensk industristruktur kan karakteriseres som preget av høyteknologisk virksomhet, større bedrifter og eksport innenfor høyteknologisk industri; ligger både Danmark og Norge godt under EU-gjennomsnittet på hightech-eksport og er dominert av små og mellomstore bedrifter med spesialisering innen for produkter med lav FoU-intensitet. Danmark står sterkt i lavteknologiske bransjer som matvarer, møbler, tekstiler og leker.

Dansk stjerneskudd
På de seneste målingene for økonomisk vekst, konkurranseevne og forskning har Danmark imidlertid styrket sin posisjon markant; på enkelte rangeringer seiler Danmark forbi både Sverige og Finland. Danmark har også vist betydelig vekst i forhold til BNP-indikatoren i en periode, selv om det fortsatt er et stykke igjen til EUs 2010 mål som sier at 3 % av BNP skal gå til forskning. Det er særlig vekst i privat FoU som løfter Danmark frem her.

Den nye modellen: en teknologisk ”low road” til kunnskapsøkonomien
Danske policy-dokumenter legger, i større grad enn de finske, vekt på den sosiale dimensjonen ved økonomisk vekst og teknologisk utvikling; solidaritet og sosial trygghet. Den fremstår slik som et tydelig og bevisst alternativ til den amerikanske modellen, hvor vekst innebærer økte sosiale forskjeller. Den danske økonomi- og innovasjonsveksten utvikler seg langs en teknologisk ”low road”, kjennetegnet ved små og mellomstore lavteknologiske bedrifter hvor innovasjon foregår gradvis etter learning-by-doing prinsippet, drevet frem av praktiske behov og gjennom stor grad av interaksjon. Denne modellen står i sterk kontrast til den finske modellen, som utgjør en utpreget teknolgisk ”high road”.

Danmark i en mer førende rolle som standard for en alternativ nordisk modell, kaster også nytt lys over særtrekk ved Norsk økonomi, innovasjon og forskning. Den danske modellen, med basis i dansk industristruktur og anvisninger for en teknologisk ”low road” til vekst, kan bedre forklare den såkalte ”Norske gåten”: vedvarende økonomisk vekst tross lave scores på indikatorer for forskning og innovasjon.


(Kilde: Egil Kallerud ”Norden som forsknings- og innovasjonspolitisk foregangsregion – med fokus på Danmark og Norge”, NIFU STEP)

Nyhetsbrev
Facebook