Danske forskere på topp i Norden

Forskerne Fredrik Piro og Gunnar Sivertsen fra NIFU i Norge har vært prosjektledere for arbeidet med den nye rapporten (Foto: BR Media).

Danske forskere på topp i Norden

25.05.2011
Forskerne i alle de nordiske landene blir sitert oftere enn gjennomsnittet i resten av verden, ifølge en ny NordForsk-rapport. Rapporten viser også at forskerne ved Danmarks Tekniske Universitet blir sitert hele 40 prosent oftere enn verdensgjennomsnittet, og at danske forskere generelt er blant de mest siterte i verden.

Danmark er ”best i Norden” med en nasjonal siteringsindeks som ligger 27 prosent høyere enn verdensgjennomsnittet, mens Sverige og Island ligger henholdsvis 13 og 11 prosent høyere enn snittet.

De norske og finske forskerne ligger henholdsvis 8 og 5 prosent høyere, viser rapporten. Forskningsmiljøene i Norge ligger altså litt etter, men nordmennene kan trøste seg med å ha hatt best fremgang i Norden i perioden fra 2000 til 2008. I Finland, som også ligger litt etter, er det Helsingfors Universitet og Helsingfors universitets centralsjukhus som berger gjennomsnittet for de 15 institusjonene som er med i undersøkelsen.

Bibliometri får frDeltakerne i det nordiske nettverket av bibliometri-eksperteram detaljene

NordForsk etablerte i 2008 et NORIA-nettverk bestående av nordiske eksperter på bibliometri, et fagområde som analyserer litteratur og forfatterskap ut fra statistiske kriterier. Nettverket har tidligere publisert to rapporter om nordisk forskningssamarbeid og bibliometriske forskningsindikatorer.  Nettverket publiserte mandag 23. mai, under et seminar i København, en tredje rapport som bruker bibliometriske metoder til å sammenligne forskningen ved nordiske universiteter.

Forskerne bak rapporten har gravd seg dypt ned i tilgjengelige data fra blant annet Thomson Reuters Science Citation Index og Web of Science, og resultatet er en analyse som sier mye mer om nordisk forskning enn de årlige kåringene fra organisasjoner som Times Higher Education (THE) World University Ranking og QS World University Ranking. Rapporten omfatter i alt 40 nordiske universiteter og 23 universitetssykehus med mer enn 200 fordelte publiseringer i 2005-2009.

– Det finnes mange internasjonale rangeringer av forskningsresultater, men de bygger på ulike vurderinger og gir svært varierende resultater. Hvilket universitet som kommer best ut i rangeringen, avhenger sterkt av hvilke data man velger å legge vekt på. Derfor har vi ikke fokusert på rangeringer i denne rapporten, men heller fokusert på å utarbeide forskningsprofiler, sa prosjektlederen Fredrik Piro fra NIFU i sin presentasjon av rapporten.

Avdekket store forskjeller

– Jeg ble forbauset av å se de store forskjellene som denne rapporten har avdekket, sa Staffan Karlsson, sjef for det svenske Vetenskapsrådets enhet for statistikk og analyse, da han presenterte noen av funnene i rapporten. Et av funnene er at universiteter som ligger ”midt på treet” i de internasjonale rangeringene kan rykke langt opp eller langt ned fra det ene året til det andre på grunn av statistiske tilfeldigheter, uten at de egentlig er blitt bedre eller dårligere.

Staffan Karlsson fortalte blant annet at både Aarhus universitet, Københavns universitet og Danmarks Tekniske Universitet kommer svært godt av rapporten og har nærmere 40 prosent flere siteringer enn verdensgjennomsnittet. De gode danske resultatene er stabile i hele perioden fra 2000 til 2008.

De største er best

I Finland ligger halvparten av universitetene og universitetssykehusene faktisk under verdensgjennomsnittet, men Helsingfors Universitet og det tilknyttede sentralsykehuset ligger henholdsvis 18 og 14 prosent over ”resten av verden” og drar opp det finske nasjonale gjennomsnittet. Dette er et gjennomgående funn i rapporten: Store universiteter har generelt flere siteringer. Vitenskapelige artikler med internasjonalt samarbeid gir flere siteringer enn artikler som er skrevet utelukkende av forskere fra samme nasjon.

Det nasjonale islandske universitetssykehuset Landspitali kommer godt ut med en siteringsfrekvens på hele 38 prosent over verdensgjennomsnittet. Haskoli Islands kan se tilbake på en kraftig forbedring fra 2000-2004 til 2005-2008. Universitetet innledet nemlig det nye årtusenet med å ligge 13 prosent under verdensgjennomsnittet, men forbedret seg med hele 18 prosent og endte 5 prosent over.

Likt i Norge, ulikt i Sverige

Bibliometriseminar panel

Den bibliometriske studien viser at de norske universitetene presterer veldig likt: Alle unntatt ett plasserer seg mellom 2 og 11 prosent over verdensgjennomsnittet. Universitetet i Stavanger ligger 25 prosent under snittet, noe som blant annet kan henge sammen med at den daværende Høgskolen i Stavanger fikk universitetsstatus så sent som i 2004.

I Sverige er det stor variasjon mellom universitetene, og store svingninger i løpet av de åtte årene som omfattes av undersøkelsen. – Alle universitetssykehusene i Sverige har vist fremgang, mens de svakeste universitetene har gått tilbake. De beste blir bedre, oppsummerte Staffan Karlsson.

”Look to Denmark”

Etter at rapporten var blitt presentert, var det duket for paneldebatt ledet av generalsekretær Ola Stave i det norske Universitets- og høgskolerådet. Både paneldeltakerne og mange av tilhørerne var opptatt av den samme problemstillingen: Rapporten gir et detaljert og godt oversiktsbilde av forskningen i Norden, men hva kan vi bruke den til? – Skal vi for eksempel styrke de beste forskningsmiljøene, eller redde de dårligste? spurte visedirektør Ole Olsen fra Aarhus Universitet.

Forskningsdirektør Bjørn Haugstad fra Universitetet i Oslo fortalte at han hadde lest rapporten kritisk og kommet til at funnene måtte godtas, selv om de var lite flatterende for Norges vedkommende. Han refererte også til de internasjonale PISA-undersøkelsene, som har gjort Finland til en inspirasjon for utviklingen av det norske skoleverket. – Nå vet vi at vi kan se til Danmark for å få inspirasjon når det gjelder forskningen, sa Haugstad med et glimt i øyet.

En god start

– Dette er en god start på bruken av bibliometri i evalueringen av nordisk forskning, sa NordForsks direktør Gunnel Gustafsson til BR Media i en oppsummering av seminaret. – Denne rapporten er mest adressert til universitetene, men det er blitt sagt i dag at bibliometriske indikatorer også kan brukes til andre ting. Det hadde vært veldig interessant å videreutvikle dette slik at man for eksempel kan studere de nordiske forskningsmiljøene som har fått nordiske penger for å samarbeide, og se hva slags virkning dette har hatt. Vi skal også huske på at forskning handler om langsiktige investeringer. Den danske suksessen som dokumenteres i denne rapporten kan skyldes noe riktig danskene gjorde for mange år siden, antydet Gustafsson.

Forskerne bak rapporten understreker at den ikke gir et fullstendig bilde av forskningskvaliteten i de nordiske landene. Rapporten bygger på en analyse av forskningsdata i perioden 2000 til 2009 i Web of Science, som har en database med artikler fra ca 11 500 internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Samfunnsfagene og de humanistiske fagene er imidlertid holdt utenfor denne undersøkelsen, fordi fagene er så annerledes og metodikken så forskjellig at det ikke går an å sammenlikne direkte.

Hele rapporten finner du her

Tekst bilde 2: Deltakerne i det nordiske nettverket av bibliometri-eksperter har levert sin tredje rapport, som blant annet viser at danske forskere er i verdenstoppen når det gjelder sitering.

Tekst bilde 3: Generalsekretær Ola Stave i det norske Universitets- og høgskolerådet ledet en paneldebatt med (f.v.) prorektor Ulla-Maija Forsberg fra Helsingfors Universitet, forskningsdirektør Bjørn Haugstad fra Universitetet i Oslo, vicedirektør Ole Olsen fra Aarhus Universitet og dekanus Folke Snickars fra Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm.

 

Tekst og foto: Bjarne Røsjø, BR Media

Nyhetsbrev
Facebook