Det første NORIA-symposiet: Nye veier for nordisk forskningssamarbeid

10.10.2005
Opprettelsen av NordForsk sammenfaller med en fornyet interesse for nordisk samarbeid. - Vi må forene våre krefter slik at vi kan bli konkurransedyktige globalt, sa NordForsks direktør Liisa Hakamies-Blomqvist under det første NORIA-symposiet.
22. september 2005 var NordForsk vertskap for et symposium i Oslo for rundt 80 spesielt inviterte deltagere fra nasjonale forskningsråd, universiteter, private forskningsfinansierende organer, forskerskoler og Nordic Centres of Excellence. Formålet med symposiet var å få innspill til og å diskutere hvordan vi best kan fremme nordisk forskningssamarbeid og utforme NordForsks fremtidige oppgaver. Hovedtemaene under diskusjonen var:
  • Nordisk forskningssamarbeid, nåværende instrumenter
  • De forskjellige institusjonenes rolle i nordisk forskningssamarbeid, som NordForsk, NOS-organene, de nasjonale forskningsrådene og andre
I sin introduksjon beskrev NordForsks styreleder Lene Lange det gode politiske klimaet som har gjort NordForsk mulig. Kompetansen og erfaringene fra NorFA-perioden er et godt grunnlag for planleggingen av NordForsks aktiviteter. Det er store forventninger til denne nye aktøren på den nordiske arenaen. NordForsks strategi ferdigstilles i 2005, og nye aktiviteter starter i 2006. De vil øke i omfang proporsjonalt med tilgjengelige midler.

NordForsks nye direktør fra 17. oktober 2005, Liisa Hakamies-Blomqvist, analyserte i sin innledning opprettelsen av NordForsk i lys av begrepet ’glokalisering’: økt globalisering som svekker gamle nasjonale skillelinjer og skaper behov for å redefinere og styrke lokale og regionale identiteter.

Opprettelsen av NordForsk sammenfaller med en fornyet interesse for nordisk samarbeid, med bakgrunn i en erkjennelse av at de nordiske landene er for små til å oppnå suksess alene på den globale arenaen. Vi må forene våre krefter for å bli konkurransedyktige i global målestokk.

Hvorfor nordisk forskningssamarbeid?
De inviterte talerne omfattet NordForsk-ansatte, medlemmer av NOS-organene og forskere som representerte aktiviteter finansiert av NordForsk. Alle tok opp temaet nordisk forskningssamarbeid. Norden er en sterk FoU-region. Vi har ganske like utdanningssystemer, tradisjoner og kulturer. Andre land ser på Norden som et forbilde når det gjelder offentlig-private partnersskapsmodeller. Norden har også en høy suksessrate i EUs rammeprogrammer. Nordisk samarbeid hjelper forskningsmiljøene å møte den internasjonale konkurransen mer effektivt og å oppnå kritisk masse. Norden trenger også å bli en mer attraktiv region i global kontekst, noe som gjør det viktig med synlige forskningsmiljøer som Nordic Centres of Excellence.

NordForsks visjon er ikke å bli en alternativ kanal til de nasjonale forskningsrådene, men i stedet å etablere formell og uformell kontakt med dem og finansiere nordiske aktiviteter som er i tråd med nasjonale prioriteringer. Derfor vil samarbeidet med NOS-organene og de nordiske universitetene styrkes, det samme gjelder også samarbeidet med Nordisk InnovationsCenter (NICe). Her skal det etableres felles aktiviteter og innovasjonspolicy rettet mot EUs rammeprogrammer.

NordForsks rolle i europeisk forskningssammenheng kan være å fungere som drahjelp til viktige initiativer og en hjelp til å oppnå spissforskning, i nært samarbeid med NICe. Vi kan også være en initiativtager for aktiviteter med nordisk nytte. En europeisk konferanse planlegges høsten 2006, med temaet land og regioners bidrag til og rolle i oppbyggingen av European Research and Innovation Area. Denne konferansen skal arrangeres av Nordisk Ministerråd, NordForsk, NICe og EU-kommisjonen.

Det er viktig å inkludere de baltiske landene i alle NordForsks aktiviteter, understreket mange av talerne. I en bredere kontekst bør vi også danne allianser med områder i økonomisk vekst, som Brasil, India og Kina. NordForsk bør da opptre som felles nordisk partner i bilaterale prosjekter.

Best practice og innovative initiativer
I storskalaaktiviteter som Nordic Centres of Excellence er NordForsks finansieringsandel liten. Effekten er derimot viktig, rapporterte forskerne under symposiet. Nordisk synergi ble nevnt, samt muligheten for å finansiere PhD-utdanning innen sentrene. I noen fagområder kan man bare oppnå et optimalt antall PhD-studenter gjennom nordisk samarbeid.

Å finansiere forskning er langsiktig og risikabelt arbeid. Hvis ikke de forskningsfinansierende organene er villige til å gamble, kan samfunnet gå glipp av viktige forskningsresultater. Derfor er det behov for en god blanding av finansieringsinstrumenter på ulike risikonivåer.

Flere av talerne pekte på at spissforskning bør stå i fokus når det gjelder å finansiere nordisk forskning. Noen av instrumentene som NordForsks forgjenger NorFA igangsatte vil fortsatt være virksomme, men det er også et behov for nye instrumenter. På sitt beste kan nordisk finansiering være kronen på verket i et prosjekt, selv om midlene er små i utgangspunktet. Det kan for eksempel skapes tilleggsverdier som ikke hadde vært mulig gjennom andre kanaler. En taler uttrykte et ønske om at universitetene i fremtiden skal se NordForsk-finansiering som en fortjeneste, og at universitetene skal støtte NordForsk-gruppene økonomisk og gjennom ikke-belastende administrasjon.

Lagånd
For å promotere NORIA må de sentrale nordiske aktørene slå sine krefter sammen. NordForsk er ikke bare interessert i et tettere samarbeid med de nordiske finansieringsorganene, men vil også involvere forskerne mer aktivt i den strategiske planleggingen av fremtidige prosjekter. Et nytt nordisk forskningssamarbeid kan inkludere samordnede utlysninger, nasjonale utlysninger for nordiske konsorter og en nordisk organisering av allerede eksisterende nasjonale aktiviteter. Det er også behov for en arena for forskningspolitisk debatt og samarbeid som kan fungere som ekspertuttalelser til bruk som beslutningsgrunnlag på politisk nivå. Dette NORIA-symposiet var et første skritt i den retningen.
Nyhetsbrev
Facebook