Effektiviserer forskningen

22.12.2008
E-vitenskap effektiviserer forskningen og åpner for nye samarbeidsformer. Forskere som bruker moderne IKT-infrastruktur til å dele kunnskap med andre, kan oppnå mer i løpet av kortere tid.
− Forskere må åpne øynene for de nye mulighetene som e-vitenskapen gir. Fremdeles finnes det mange forskere som ikke innser at de kan forske mer effektivt når de tar i bruk e-vitenskapens muligheter, sier Gudmund Høst i Forskningsrådet.

E-vitenskap handler om at moderne IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, red.anm.) gjør det mulig å samarbeide på nye måter. Elektronisk infrastruktur i form av superdatamaskiner, databaser og instrumenter som er sammenkoblet med fiberoptisk datanettverk gjør det mulig å overføre store mengder data på tvers av landegrensene.

Grid - teknologi for alle
En del av e-vitenskapen er å lage fleksibel programvare som gir brukerne enkel tilgang til dataressursene. Dermed slipper man å tilpasse teknologien til hvert enkelt forskningsprosjekt.
− Gridteknologi er en slags videreutvikling av World Wide Web. Denne teknologien lar alle involverte i et prosjekt på en enkel måte ta ulike ressurser i bruk over Internett, forteller Høst.
- Grunnstammen er et velutbygget forskningsnett med nesten ubegrenset overføringskapasitet. Disse linjene gir en ny type nærhet mellom brukerne. De gjør det for eksempel mulig å overføre høyoppløselig video direkte. Stor overføringskapasitet gjør det mulig å lage stadig mer avanserte tjenester, forteller Høst.

Åpner nye muligheter
Et eksempel på et e-vitenskapprosjekt er det internasjonale Physiome-samarbeidet. Prosjektet har som mål å lage matematiske modeller for alle nivåer i menneskekroppen, fra gener til organer.
Ved å koble disse modellene sammen forsøker prosjektgruppen å etablere sammenhengen mellom genomstruktur og hjertefunksjon. Center for Integrative Genetics (CIGENE) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap er med i dette samarbeidet, med støtte fra Forskningsrådets eVITA-program, forteller Høst.

Sparer penger og risiko
Eksemplet ovenfor viser at e-vitenskap gjør det mulig for et fagmiljø i Norge å samarbeide med internasjonale fagmiljøer om utnyttelse av svært avansert og kostbar teknologi.
− E-vitenskap gir forskere på en rekke områder muligheter og fortrinn som ikke fantes tidligere. Med denne teknologien slipper de å gjøre en rekke eksperimenter som er svært farlige eller kostbare. Dessuten gjør e-vitenskap det nå mulig å utføre datamaskineksperimenter som vanskelig lar seg gjennomføre i virkeligheten, som store branner eller terrorangrep, sier Høst.

Nordisk pionersatsing
De nordiske utdannings- og forskningsministerne ser hvilke muligheter e-vitenskap gir og ønsker å ta dem i bruk. Derfor gikk de i april sammen om å be NORIA-net om å lage en handlingsplan for e-vitenskap. Handlingsplanen er nå ferdig og ble sendt over til ministerrådet den 1. desember. Et utkast av den ble diskutert og veldig godt mottatt på en konferanse i Stockholm i november.
− Ledende representanter i de nordiske landene ga uttrykk for at de ønsket å styrke det nordiske forskersamarbeidet og e-vitenskapens infrastruktur. Dette er jo infrastruktur for alle og kan like godt brukes innenfor lingvistikk og samfunnsfag som i de mer tekniske fagene.
E-vitenskapens rolle er å ligge i front og misjonere for forskningens nye samarbeidsformer, sier Høst.
Handlingsplanen for e-vitenskap har tre hovedelementer: høyere utdanning, forskning og infrastruktur.
− Det som er mest interessant for oss i Forskningsrådet, er forsknings- og infrastrukturdelen, sier Høst.

Tiltak for e-vitenskaplig forskning
Handlingsplanen inneholder forslag om å opprette et fellesnordisk forskningsprogram som tar opp noen store forskningsutfordringer med e-vitenskap som arbeidsverktøy.
− Hvor kan vi virkelig gjøre en forskjell? Hvor er det mest nyttig og effektivt å kombinere kreftene, forskningsmiljøene og dataressursene? spør Høst.

Handlingsplanen for e-vitenskap foreslår å legge til rette for at forskningsmiljøene kan åpne sine registre og databaser for hverandre. − I tillegg må vi bygge opp en nasjonal plattform for e-vitenskap. Til dette har vi allerede programmet eVITA, som ser på metoder for kombinere data med matematiske modeller. I Norge er dette nyttig blant annet innen områder som helse, epidemiologi, havmodellering, petroleumsutvinning og værvarsling, sier Høst.

Tiltak for e-infrastruktur
Handlingsplanen for e-vitenskap foreslår tilrettelegging for at forskningsmiljøene skal kunne åpne sine registre og databaser for hverandre. − Dette åpner store muligheter for forskerne, sier Høst.
− Deling av data er en ting. En annet utviklingsområde å lage verktøy for denne deling av både data og beregningsressurser. Dette verktøyet kaller vi grid. Når det gjelder grid er vi i Norden langt fremme i forhold til resten av verden. Vi jobber sammen om å analysere data fra CERN, den europeiske organisasjonen for kjerneforskning.
CERN genererer ekstremt store datamengder. Dataene fordeles og analyseres rundt om i hele verden. Så blir analyseresultatene i sin tur distribuert i det nordiske gridnettverket.
− Vi har i vårt nordiske virtuelle senter, The Nordic Data Grid Facility (NDGF), utviklet løsninger som er verdensledende. Folk verden over er interessert i og bruker våre løsninger. NDGF er felles finansiert av de ordiske forskningsrådene, og Norges forskningsråd bidrar med fire millioner kroner i året frem til 2010. Et tema i handlingsplanen er hvordan vi skal ta dette videre, sier Høst.

Forskerskoler
e-vitenskap handler også om pedagogisk samarbeid.
− Vi er få mennesker i Norge og i de andre nordiske landene, og forskerutdanning er i sin natur høyt spesialisert. Når vi forener kreftene, kan vi gi spesialiserte forskerkurs til flere mennesker og dermed forbedre forskerutdanningen. Samtidig utvikles personlige nettverk mellom mennesker tidlig i deres. forskerkarrierer Slik nettverksbygging vil være en bærebjelke i å styrke Norden som en foregangsregion for forskning og innovasjon basert på e-vitenskap, sier Høst.

Nordic Data Grid Facility (NDGF)
Nordic Data Grid Facility (NDGF) er et nordisk samarbeidsprosjekt som utvikler tjenester for tilgang og delt bruk av elektroniske ressurser (tungregneanlegg, datalagringsenheter, med mer) til nytte for alle fagområder. NDGF ble etablert i 2007. NDGF tar utgangspunkt i landenes egne elektronisk tilgjengelige ressurser og skal tilrettelegge for fleksibel ressursdeling innenfor Norden. Norge har inngått intensjonsavtale med de øvrige nordiske land om samfinansiering frem til 2010. Norges avtalte andel til NDGF er 4 MNOK årlig for perioden 2008-2010.

Kilde: Forskningsrådet

Nyhetsbrev
Facebook