En mikroorganismes arbeidsdag

20.09.2013
En bakterie kultivert i høylandet i Bolivia møter en mikroorganisme fra en alkalisk innsjø i Kenya. Sammen blir de med på et arbeidslag av milliarder likesinnede som arbeider hardt døgnet rundt, for at du og jeg skal kunne fylle drivstoff på tanken eller bære varene fra butikken i en plastpose. Ingen tar jobben med å bidra til et miljøvennlig samfunn mer på alvor enn mikroorganismene.

I en gammel svinestall i Skåne er grisene byttet ut med laboratorier, metalltanker og avansert forskningsutstyr. Anneberg bioraffineri er hjem for særegne mikroorganismer fra hele verden. Her bidrar de til å bryte ned naturlige råstoffer, som i sin tur kan brukes til å fremstille drivstoff, biogass, plast, mat, og andre produkter som vi trenger. Disse nedbrytningsprosessene innebærer uante muligheter for å utnytte ressursene våre best mulig og ikke minst – på en miljøvennlig måte.

Mange av de produktene som vi i dag får fra petroliumsindustrien kan produseres på mer miljøvennlige måter, uten store utslipp eller giftig restavfall. Naturens egne bakterier kan gjøre jobben. Selv avfallet fra et bioraffineri kan brytes ned og renses. Ved å produsere flere produkter, kan man utnytte de ulike delene av råmaterialet. Et bioraffineri kan for eksempel produsere både kjemiske produkter, materialer og drivstoff, mens man samtidig genererer elektrisitet og prosessvarme for eget bruk. Restene fra råmaterialene kan omdannes til biogass, slik at ingen ting går til spille. Slik kan man holde energikostnadene nede og redusere utslippene av drivhusgasser som man vanligvis har ved kraftverk.

Foto Terje Heiestad Teckomatorp.jpgOg det kan komme godt med. For å oppnå sine mål på klima- og energifeltet, må EU innen 2020 redusere sitt energiforbruk og utslipp av klimagasser med 20 %, samtidig som 20 % av energibehovet skal dekkes med fornybare ressurser. En mer miljøvennlig industri er nødvendig for å få til dette. Vi ser en stadig økende bevissthet om nødvendigheten av å videreutvikle økonomien i en mer bærekraftig retning. Begrepet «bioøkonomi» brukes ofte for å beskrive en bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til energi og ulike nødvendige produkter. Å kunne utnytte alle deler av råvarene står sentralt.

I et bioøkonomisk perspektiv har nettopp bioraffinering et stort potensiale, men den fulle utnyttelsen ligger fremdeles foran oss. Utfordringene ligger ikke minst i å gjøre produksjonen industriell, rask og effektiv. Mange nedbrytningsprosesser fungerer sakte i begynnelsen, mens produktiviteten øker med tiden. Det er viktig at disse prosessene blir holdbare, ikke bare fra et miljømessig men også et økonomisk ståsted. Og her er videre forskning og utvikling avgjørende.

På Anneberg forskningsstasjon, som hører til Lunds universitet, kan både forskere og industrien kjøre testprosjekter med fremstilling av kjemikalier fra ulike typer biomasse. Det finnes også et anlegg for produksjon av biogass med flere ulike pilotreaktorer. - I Norden ligger vi langt fremme innenfor dette forskningsområdet. Vi må bare våge å være mer risikovillige, mener Bo Mattiasson, professor emeritus i bioteknologi ved Lunds universitet som viser vei på forskningsstasjonen. – Vi i Norden bør samarbeide for å hevde oss internasjonalt.

Kjør lenger med biogass

Biroaffineri 2, T.Heiestad

- Det har vært mye snakk om bioetanol, fortsetter han. I flere nordiske land er de offentlige transportselskapene i ferd med å gå over til å bruke fornybar energi. Og debatten om å benytte dyrkbar mark til drivstoffproduksjon snarere enn matproduksjon er viktig å ta. For det er mange alternativer. På Anneberg har de prøvd ut mange typer råmateriale, blant annet avlingsrester som halvråtten potet og beter fra gårder i nærheten. Et utall anaerobe bakterier tilsettes, og sammen gjennomfører de nedbrytningen som transformerer det som tidligere var verdiløst søppel, til verdifull biogass. Og produksjon av nettopp biogass framfor bioetanol kan være en mer effektiv løsning. - Lager man gass i stedet for etanol, kan man kjøre nesten dobbelt så langt for samme mengde råstoff, illustrerer Mattiasson. – Er det mangel på jord, bør vi gjøre det som er mest energieffektivt.

Utviklingsperspektiv

De ulike mikroorganismene som arbeider for forskningsstasjonen illustrerer at nettopp internasjonalt samarbeid er et nøkkelbegrep her. – Bioteknologi har et stort potensiale i utviklingssammenheng, forteller Mattiasson. Industrialiserte land har gjennom årene flyttet mye av produksjonen ut av våre egne land og til utviklingsland, men annen nødvendig industri som for eksempel vannrenseindustrien fulgte ikke med på lasset. Det har ført til skremmende store miljøproblemer i mange utviklingsland. Behovet for kunnskapsutveksling også på bioteknologiområdet er derfor avgjørende. – Bioteknologi og bistand går hånd i hånd, mener Mattiasson.

Fra de mest eksotiske steder finner stadig flere bakterier og mikroorganismer veien til Anneberg bioraffineri. De mest særegne organismene blir ofte funnet på de mest forurensede steder. Disse kan testes ut i bioraffineriet, for å se hvilken effekt de har på nedbrytningsprosessen. Og når mikrober fra hele verden møtes, kan uante ting skje.

Tekst: Lisa H. Ekli
Foto: Terje Heiestad

Saken er også publisert på sciencenordic.com

Nyhetsbrev
Facebook