En nordisk modell for utdanning?

Utdanningsforskere var samlet i Uppsala for å lære mer om hverandres arbeid og planer, og de resultatene som er oppnådd i Education for Tomorrow så langt.

En nordisk modell for utdanning?

08.06.2015
Finnes det en nordisk modell for utdanning? Setter globalisering, internasjonalisering og markedspåvirkning våre felles verdier på prøve? Dette var noen av spørsmålene som utdanningsforskere diskuterte i Uppsala nylig.

Det nordiske programmet for utdanningsforskning «Education for Tomorrow» samlet seksti av sine deltakere til sin årlige konferanse 27. mai. Programmet er nå inne i sitt tredje år, og etter den innledende utviklingsfasen, er deltakerne godt i gang med å analysere data på veien mot konkrete resultater.

Mikael Börjesson and Nordic fields of higher educationFinnes det en nordisk modell med grunnleggende felles verdier på tvers av de nordiske landene? Og hva består denne kjernen i så fall av? Dette var gjennomgående tema for mange diskusjoner mellom deltakere fra programmets ulike prosjekter og Nordic Centre of Excellence. Alle tar for seg ulike problemstillinger og tema under programmets brede paraply. 

Sammenligner de nordiske landene

- Mange av temaene det forskes på er felles for flere av prosjektene, som for eksempel rettferdighet, globalisering, stabilitet og forandring, som forskerne tilnærmer seg på ulike måter. Fordi forskerne samarbeider og samler tilsvarende data fra flere av de nordiske landene, bidrar dette til et svært bredt sammenligningsgrunnlag, noe som vil bidra til å utvikle programmet videre, sier seniorrådgiver Kaisa Vaahtera, NordForsks ansvarlige for Education for Tomorrow.

Skolemat

I det toårige ProMeal-prosjektet er forskerne helt i avslutningsfasen med å undersøke om skolemat bidrar til et sunnere kosthold og bedre læring for barn i Finland, Island, Norge og Sverige. Dette temaet står jevnlig på den politiske agendaen i flere nordiske land, kanskje spesielt i Norge, som er det eneste nordiske landet hvor barna ikke får servert skolemat. Gjennom intervjuer, observasjon, fotografering og tester har forskerne opparbeidet seg et bredt datamateriale for sammenligning mellom de ulike landene.

– Vi har hatt en svært høy deltakelse i alle landene, og vi har lagt vekt på å involvere barna for å få deres egne meninger om maten de spiser, forteller Maria Waling, seniorrådgiver ved Institutionen för kostvetenskap ved Umeå universitet. Forskerne er fremdeles i gang med å analysere datamaterialet, men allerede nå ProMeal researchersser man noen tendenser.

– Gutter og jenter forsyner seg generelt ulikt, blant annet når det gjelder grønnsaker. Bortsett fra selve maten, snakket barna mye om hvor viktig spisemiljøet er, for eksempel støynivå, hvor rent det er, og hvem de sitter sammen med.

Felles for alle er imidlertid at de sjelden spiser det måltidet som var planlagt, forteller Waling og hennes forskerkollegaer fra Norge, Finland og Island. – Hvis det planlagte skolemåltidet ikke blir spist, hvordan kan vi gjøre skolematen mer fristende for elevene?

Økende interesse

Flere av forskerne i Uppsala fortalte at de opplever en økende interesse fra blant andre nasjonale politikere, fagforeninger og media i de nordiske landene omkring de undersøkelsene de gjør. Det var bred enighet om at etter hvert som prosjektenes forskning bærer frukter, vil det være svært viktig å formidle disse resultatene og gjøre dem tilgjengelige for de målgruppene i samfunnet som kan dra nytte av den.


Tekst og foto: Lisa H. Ekli

Foto 1: Mikael Börjesson, Uppsala universitet og hans forskerteam i prosjektet "Nordiska landskap inom högre utbildning. Strukturer och förändringar i organisation och rekrytering"
Foto 2: ProMeal-forskere f.v. Maria Waling fra Umeå universitet, Anna Ólafsdóttir fra University of Iceland, Hege Wergedahl fra Høgskolen i Bergen, og Hanna Lagström fra University of Turku. 



Nyhetsbrev
Facebook