Er det mulig å knytte hjerneforskning og utdanningspolitikk nærmere sammen?

15.07.2012
– Neuroforskning kan ikke, og bør heller ikke, gi svar på hvordan utdanningspolitikken bør utformes. Etter å ha holdt et seminarinnlegg på Euroscience Open Forum (ESOF) i Dublin, svarte Paul Howard-Jones, University of Bristol, på et spørsmål fra en av tilhørerne, som etterlyste klare svar på hvordan hjerneforskning kan bidra til å forbedre utdanningen.

Seminaret, kalt “Mind the gap – connecting brain research to educational policy”, ble arrangert av Nordforsk, Vetenskapsrådet og Utbildningsvetenskapliga kommittén. Moderator var BBCs forskningsjournalist Quentin Cooper, som spurte innlederne hvordan vår forståelse av hjernen kan forbedre utdanningen.

Myter eller sannhet?

Howard-Jones er en ledende ekspert på neuroforskningens betydning for læring og utdanning. Han understreket viktigheten av at de som utformer politikken baserer sine beslutninger på etikk og allmenne overveininger, ikke bare kunnskap om hjernens evne til å lære. Han nevnte to myter fra sitt forskningsfelt. Den ene handler om læringsstiler. Selv om det er klart at ulike mennesker har ulike læringsstiler, mente Howard-Jones at denne kunnskapen ikke hjelper oss til å utforme undervisningspraksis.  Den andre myten handler om at læring i seg selv fører til læring, omtrent som kapital som vokser. Ifølge Howard-Jones finnes det ingen bevis for at dette er sant.

En fantastisk læringsinnretning

En annen av innlederne på seminaret var Bruno della Chiesa, som underviser på Harvard University Graduate School of Education og som er grunnlegger av et OECD-projekct kalt “Brain Research and Learning Sciences”.

–  Hjernen vår er en fantastisk, livslang læringsinnretning. Av og til hører man at det ikke er mulig å lære et nytt språk hvis man er for gammel. Men dette er overhodet ikke sant – man blir aldri for gammel til å lære, fastslo della Chiesa.

Når det gjelder spørsmålet om hva hjerneforskningen kan gjøre for utdanningen sa han: 
– Hjerneforskningen kan ikke løse ett eneste utdanningsproblem, men den kan bidra til å kaste lys over temaet. Og den kan gi oss nye spørsmål.

De andre innlederne på seminaret “Mind the gap” var professor Catherine Odora Hoppers fra University of South Africa, professor Maria Slowey fra Dublin City University og professor Jarl Bengtsson fra Aarhus universitet.

(Tekst:  Dag Inge Danielsen    Foto:  Terje Heiestad)

Nyhetsbrev
Facebook