Et liv etter disputasen?

19.12.2006
Stadig flere tar doktorgrad i de nordiske landene, men akademia har ikke plass til alle etter disputasen. Samtidig vil vi trenge mange nye forskere i årene som kommer på grunn av aldersavgang. Hvor blir det av helheten i satsningen på utdanning og forskning?
Skrevet av Bjørg Dystvold Nilsson for NordForsk Magasin desember 2006.

Norge går mot en ny rekord i antallet avlagte doktorgrader i 2006, viser statistikk fra instituttet NIFU STEP. I første halvår i år ble det gjennomført i alt 497 doktordisputaser ved norske universiteter og høyskoler. Dette er enda flere enn i 2005, som var et rekordår. Den samme statistikken viser at også i de andre nordiske landene har antallet nye doktorer økt jevnt og trutt siden 1990. I Sverige disputerte nærmere 3000 doktorer i 2005, noe som er nær en tredobling siden de rundt 1000 som tok doktorgrad i 1990. Finland kan også se tilbake på en tredobling i samme periode, selv om der dreier seg om langt færre doktorer. Nær 1500 tok doktorgrad i Finland i 2005, mot 500 i 1990. I Danmark og Norge har økningen vært litt lavere, med i underkant av 500 disputaser i 1990 mot rundt 1000 i 2005. Danmarks regjering kunngjorde imidlertid tidligere i år at de går inn for å doble antallet doktorander, og den danske Forskningsstyrelsen mottok tidligere i år rekordmange søknader til sine stipender.

Å satse på forskning går igjen som et slagord i alle landenes politiske debatt, og å bevilge midler til flere doktorgradsstipender eller post doc-stillinger blir sett som en måte å innfri dette løftet på. Men nå begynner kritiske røster å gjøre seg gjeldende fra forskerstipendiater som riktignok er garantert lønn, men som ikke får tilstrekkelig midler til sin forskning. Dessuten går mange av dem ut i arbeidsløshet når stipendperioden er over.

IKKE PLASS TIL ALLE
Tall fra det svenske Vetenskapsrådet viser at Sverige hvert år utdanner tre ganger så mange doktorer som det er stillinger til innenfor det svenske universitets- og høyskolesystemet. Det betyr at to av tre doktorer må finne seg en jobb utenfor akademia hvis de ikke skal ende opp som tall i arbeidsløshetsstatistikken. Ordfører Carolina Saf i den svenske doktorandforeningen har etterlyst langsiktig politisk planlegging:
- Man kan ikke utdanne folk og tro at de løser alt selv etterpå. Jeg synes det er flaut med en regjering som driver igjennom å utdanne folk til arbeidsledighet, sier hun.

En undersøkelse som det svenske Högskoleverket publiserte tidligere i høst sammenlignet forholdene for doktorgradsstudenter i Finland, Sverige, Irland og den spanske regionen Cataluña. Rapporten gjengir at studentene etterlyser bedre kontakt mellom programmene og arbeidsmarkedet, og at de bekymrer seg for mulighet til videre karriere. Og det kan se ut som om de har grunn til å bekymre seg.

BEHOV FOR HELHET
Den nye svenske regjeringen har allerede sett at det er behov for å foreta et helhetlig grep rundt forskerkarrierene for å gjøre forskning til et attraktivt yrke. Peter Honeth, statssekretær i Utdanningsdepartementet med ansvar for høyere utdanning og forskning sier at det aller viktigste spørsmålet han står overfor er hvordan svensk forskning skal kunne bli enda bedre, på høyeste internasjonale nivå. Han ser svakhetene i forskerkarrierene, slik de er i dag:
- Jeg tror det er nødvendig å at den akademiske karrieren blir mer attraktiv for yngre forskere. Slik systemet fungerer i dag, er det ikke rimelig. Det må finnes bedre muligheter til å planlegge en karriere med en rimelig trygghet for arbeidsplassene, sier han.

Les mer i NordForsk Magasin. Bestill.
Nyhetsbrev
Facebook