Feiret ti år med nordisk dugnad

13.10.2015
- NordForsk er som en felles dugnad, der de store aktørene samles og skaper noe sammen som er større enn de individuelle institusjonene, sa generalsekretær i Nordisk ministerråd, Dagfinn Høybråten, da han åpnet NordForsks tiårs jubileumskonferanse på Gamle Logen i Oslo torsdag 8. oktober.

Om lag 170 deltakere fra forskningsarenaen i alle de nordiske landene var samlet i Oslo for å se tilbake på NordForsks barndomsår, og samtidig rette blikket framover mot de utfordringene som organisasjonen og nordisk forskningssamarbeid for øvrig står overfor. Konferansen ble ledet av Quentin Cooper, anerkjent britisk forskningsjournalist og foredragsholder kjent fra blant annet BBC.

Gustav Björkstrand

Da NordForsk ble opprettet i 2005, var det etter anbefaling av Gustav Björkstrand, professor og daværende rektor ved Åbo Akademi. På oppdrag av Nordisk ministerråd utarbeidet han en såkalt hvitbok om hvordan Norden kunne nå målet om å bli en ledende forsknings- og innovasjonsregion innen 2010. - Når jeg ser tilbake, forbauser det meg at jeg tok på meg denne utfordringen, innrømmer han i dag. – Det var en intens og arbeidskrevende periode.

- Jeg spurte meg selv «hvordan kan situasjonen bli dersom de nordiske landene tar utfordringen og investerer sterkt sammen?» Gustav Björkstrand.

Ti år etter er den nordiske regionen fremdeles ikke ledende globalt, slo Björkstrand fast. Han mener likevel at utviklingen av NordForsk har vært imponerende: – Å stå sammen og bruke ressursene på en effektiv måte er viktig for de nordiske landenes muligheter til å hevde seg internasjonalt. Også visegeneraldirektør i Europakommisjonens generaldirektorat for forskning DG Research, Rudolph Strohmeier, var enig og beskrev Norden som «et svært vellykket europeisk forskningsområde i miniformat».

Vennskap som varer

- Vennskap som knyttes tidlig i en forskers karriere vil vare gjennom hele karrieren, mener Thomas Wilhelmsson, kansler ved Helsingfors universitet. Også Jason D. Whittington, forskningsdirektør for Nordic Centre of Excellence NorMER, fortalte om en sterk entusiasme for det nordiske nettverket som er bygget blant deltakerne, til tross for at ingen av forskerne i senteret var vant til å samarbeide nordisk tidligere: – En ny generasjon forskere mener nå at det er slik det skal gjøres. Merverdien av dette samarbeidet ser vi ikke hele rekkevidden av enda, men det kommer til å fortsette gjennom hele deres karriere.

Nordisk samarbeid - springbrett eller egenverdi?

Ilona RiipinenNærhet, felles verdier og tillit ble nevnt av mange som årsaker til å samarbeide på nordisk nivå. – Av og til er det faktisk størrelsen det kommer an på, sa Ilona Riipinen, dosent ved Stockholms universitet. Hun har tatt del i tre ulike Nordic Centres of Excellence, og trakk fram et større marked, større nettverk, og lignende regler i de nordiske landene som verktøy som forskerne bruker til å navigere i en internasjonal kontekst.

Våre likheter setter oss også i en spesielt gunstig posisjon for å kunne samle store nok data fra sammenlignbare miljøer, sa Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet. Hun mener at de nordiske landene har et enormt potensial for register- og biobankforskning: - Vi trenger store mengder data. De nordiske landenes samlede registre er relativt små for å gjennomføre slike studier, men vi er konkurransedyktige, for det finnes ingen større antall andre steder, sier hun og trekker frem legemiddelsikkerhet og kriseberedskap mot pandemier som eksempler. – Vi bør gjøre nordisk samarbeid til vårt førstevalg, slo Stoltenberg fast.

Tema for framtiden

Behovet for et økt samarbeid på universitetsnivå ble nevnt av flere av innlederne. Thomas Wilhelmsson viste til at de nordiske landene til sammen har syv universiteter blant de øverste hundre plassene på Shanghai-rankingen. Han synes det er på tide å tenke nytt når det gjelder arbeidsfordeling på utdanningsfeltet.

- Sammen er den nordiske regionen det beste universitetsområdet i verden.  Thomas Wilhelmsson

Statssekretær Bjørn Haugstad fra det norske Kunnskapsdepartementet trakk frem "Nordic Five Tech" som et eksempel. Her samarbeider fem ledende tekniske universiteter i Norden om å tilby blant annet felles internasjonale masterprogrammer og kurs.

Gudrun Petursdottir

Flyktningsituasjonen i Europa stod på manges agenda over tema som bør prioriteres for nordisk forskningssamarbeid framover. Gustav Björkstrand påpekte at dersom klimaendringene fortsetter, vil økt migrasjon legge et stadig sterkere press på de europeiske landenes velferdsstater og verdisett. – Disse utfordringene kommer raskere enn vi tror, fortsatte Gudrun Petursdottir, Direktør ved Institute for Sutainability Studies ved University of Iceland, - Dette er bare begynnelsen, og vi er helt uforberedt.

 

Se bilder fra konferansen på vår flickr-konto her!

 

Tekst: Lisa H. Ekli
Foto: Terje Heiestad

Nyhetsbrev
Facebook