Flerårige forskningsbudsjetter i Norge?

20.01.2003
På en konferanse for norske politikere, forskere og næringslivsledere nylig var det enighet om behovet for stabile og langsiktige økonomiske rammer for forskningen for å beskytte denne mot hyppige regjeringsskifter og budsjettendringer.
På en konferanse for norske politikere, forskere og næringslivsledere nylig var det enighet om behovet for stabile og langsiktige økonomiske rammer for forskningen for å beskytte denne mot hyppige regjeringsskifter og budsjettendringer.

Øystein Djupedal (fra Sosialistisk Venstreparti) lanserte ideen om et tverrpolitisk forlik om flerårige forskningsbudsjetter som består selv om regjeringene skifter, etter modell av forsvarsbudsjettet.

Flere hovedhindringer ble identifisert som årsak til at Norge ikke har nådd målsetningen om å komme på OECD-gjennomsnittet i forskningens andel av BNP:
  • Vedtak er ikke forpliktende nok
  • Forskning taper i kampen om oppmerksomhet og penger blant politikere og i opinionen
  • Lav forskningsbevissthet i norsk politikk
  • Forskningslobbyen er ikke sterk nok
  • Forskningsverdenen har ikke tilstrekkelig støtte fra og kontakt med næringslivet
Noen forslag fra konferansen for å bedre forskningsvilkårene:
  • Gi forskningsmiljøene stabile og gode rammebetingelser
  • Både-og-perspektiv: innovasjon og satsing på det vi er gode på
  • Videreutvikle SkatteFUNN – et godt skritt på veien for å engasjere bedrifter til å investere mer i forskning
  • Samhandling og samspill mellom forskningsmiljøer og næringslivet – og mellom de ulike forskningsmiljøene
  • Skill ut forskning fra utdanning og opprett et eget forskningsdepartement
  • Økt bevissthet blant forskerne om sitt samfunnsansvar for å delta i og sette premisser for den offentlige debatten.
Nyhetsbrev
Facebook