Folket er den største trusselen mot den nordiske velferdsmodellen

26.10.2007
– Sviktende oppslutning i befolkningen er den største trusselen mot den nordiske velferdsmodellen, sa den danske sosialdemokraten Mogens Lykketoft på kick-off konferansen for NCoE Reassessing the Nordic Welfare Model i Oslo 24. oktober.
Forskerne ser på Den nordiske modellen på ny
Kristin Clemet og Mogens Lykketoft var blant innlederne da NCoE Welfare senteret Reassessing the Nordic Welfare Modell arrangerte Kick-off ved Høyskolen i Oslo. Den nordiske velferdsmodellen analyseres og beundres fra flere hold. Men modellen er også under press. Betingelsene for den nordiske modell endrer seg raskt under trykket av globaliseringen, aldrende befolkninger i de nordiske landene, endrede familiestrukturer og økt mobilitet verden over. Mogens Lykketoft ser med bekymring på at modellen forvitrer. Den sterkeste trusselen kommer innenfra, mener han.

Vilje til velferd?
Mogens Lykketoft er ikke først og fremst bekymret for det presset globaliseringen legger på den nordiske velferdsmodellen. Den modellen som er bygget opp gjennom mange år i de nordiske land, har gitt oss flere gode utgangspunkt; og gjennom fornuftige investeringer i vår egen konkurransekraft bør globaliseringsprosessen regnes som en mulighet snarere enn en trussel for Norden, mener Lykketoft.

Men han ser andre tegn på at den nordiske modellen er under avvikling. Lykketoft trekker han frem skattestopp og innvandringsstopp og økt privatisering; den egentlige trusselen i alt dette mener han ligger i hvordan utviklingen endrer folks holdninger og vilje til å opprettholde den nordiske velferdsmodellen, slik den er bygget opp og basert på fellesskapsløsninger. Et høyt skattetrykk, felles skattepenger omsatt i gode investeringer, forskning, teknologi og sosial trygghet for alle, er grunnplanken i dansk flexicurity. Men høykonjunktur, rekordhøye eiendomspriser, lav arbeidsløshet blant folk flest, flere valgmuligheter samt økt arbeidsinnvandring og større forskjeller mellom befolkningsgrupper truer oppslutningen om fellesskapsløsningene.

Den nordiske modellens ”forklaringsproblem”
Den nordiske velferdsmodellen kan få et forklaringsproblem ”hjemme”. Når det bredeste lag av befolkningen, den store middelklassen, ikke lenger ser noe tydelig utbytte av velferdsmodellen i sine egne liv; de ser ikke behovet for den, og er ikke brukere av den i sin hverdag – så svekker det folkets vilje til å betale for den. Og når relativt små, men synlige grupper – tydeligere definerte og bedre synliggjort gjennom større avstander mellom sjiktene i befolkningen – blir i flertall blant mottakere av dagpenger og sosialtrygd, velger flertallet andre løsninger. Og med det velger de bort den beundrede nordiske velferdsmodellen, frykter Lykketoft.

Når integreringen dessuten svikter og vi får mange innvandrere, som i utgangspunktet er synlige som gruppe i de nordiske samfunn, blant de som havner ”utenfor”, presses holdningene og derigjennom Den nordiske modellen ytterligere, sier Lykketoft.

Så handler det da også om globalisering likevel, om mobilitet og integrering: som utfordring og som mulighet – og det skal holdninger og vilje til, enten velferdsmodellen skal fornyes eller bevares i Norden.


Les mer om Nordic Centres of Excellence on Welfare Research og om forskningssenteret Reassessing the Nordic Welfare Model: www.reassess.no .
Nyhetsbrev
Facebook