Forskerutdanning i Norden – internasjonal kvalitet!

25.11.2002
Foto: Sverre Chr. Jarild Etter konferansen Forskerutdanning i Norden – internasjonal kvalitet! arrangert av NorFA og Ministerrådets HØGUT og FPR i Oslo 18. og 19. november 2002 konkluderte HØGUTs leder Jan S. Levy at det hadde kommet mange inspirerende og konkrete forslag å jobbe videre med. Konferansedeltagerne var inviterte representanter fra Nordens universiteter, høgskoler, forskningsråd, ministerier og andre forskningsrelevante sektorer.
Foto: Sverre Chr. Jarild
Etter konferansen Forskerutdanning i Norden – internasjonal kvalitet! arrangert av NorFA og Ministerrådets HØGUT og FPR i Oslo 18. og 19. november 2002 konkluderte HØGUTs leder Jan S. Levy at det hadde kommet mange inspirerende og konkrete forslag å jobbe videre med. Konferansedeltagerne var inviterte representanter fra Nordens universiteter, høgskoler, forskningsråd, ministerier og andre forskningsrelevante sektorer.

Da statssekretær Bjørn Haugstad fra det norske Utdannings- og forskningsdepartement åpnet konferansen, slo han fast at mobilitet er viktig for å holde forskerutdanningen på et høyt internasjonalt nivå. Forskerutdanningen må også være relevant for akademia og offentlige og private virksomheter. Vårt kunnskapsbaserte samfunn har et stort behov for forskere, og vi må kunne møte dette behovet. I den forbindelse la Haugstad vekt på at studentene må fullføre utdanningen i tide, noe som ikke alltid er tilfelle i Norge. Det sies at eldre kandidater ikke er så attraktive for næringslivet, siden yngre kandidater vil ha lengre produktivitetstid. Likevel mener Haugstad at alderen på kandidaten burde være mindre viktig enn kvaliteten på arbeidet de leverer og den relevansen arbeidet har.

Mange forskere arbeider uten et større miljø rundt seg, noe som i følge Haugstad kan være uheldig. Ved nordisk samarbeid kan man tilføre små miljøer bredde og bedre kvalitet, og statssekretæren roste i denne forbindelse NorFA for forskerskoleinitiativet.

Foto: Sverre Chr. Jarild
Professor Hans Siggaard Jensen er ordfører for en nordisk arbeidsgruppe om målsetninger for forskerutdanningen, organisert av NorFA i samarbeid med NUS. Gruppen er opprettet etter ønske fra de nordiske forskningsministrene. Av arbeidsgruppens forslag, som ble lagt fram på konferansen, går det frem at de største problemene i alle fem land er for få fullførte doktorgrader, høy alder ved fullførelse, svak progresjon, samt behov for høyere kvalitet på de formelle elementene i forskerutdanningen. Arbeidsgruppen mener at nordisk samarbeid innen dette feltet bør være på et overordnet nivå, og at de nasjonale myndigheter må ha ansvaret for rammevilkårene. Nordisk samarbeid bør imidlertid skje på områdene kvalitetssikring, mobilitet, forskerskoler, programmer, sentre for fremragende forskning, felles markedsføring og analyser. Et panel bestående av Ingvild Broch (forskningsdirektør ved Universitetet i Tromsø), Anneli Pauli (forskningsdirektør ved Finlands Akademi), Marianne Sommarin (professor ved Lunds Universitet), Helga M. Ögmundsdottir (professor ved Islands Universitet) og Henrik Toft Jensen (rektor ved Roskilde Universitetscenter) var invitert til å kommentere arbeidsgruppens rapport. Panelet var enig i de fleste konklusjonene, og kom med flere tilleggsforslag, blant annet behov for opplæring av veiledere, flere post. doc.-stillinger og
Foto: Sverre Chr. Jarild
høyere lønn til stipendiater for å gjøre utdanningen mer attraktiv. I tillegg ble det lansert et forslag om utvidelse av det nordiske begrep til å gjelde en slags ”Hansa-region” for forskerutdanning: Norden, Baltikum, Russland, Polen og Tyskland er på mange måter et naturlig område for samarbeid.

Direktør Sakari Karjalainen fra det finske Undervisningsministeriet fortalte
Foto: Marika Nilsen
om Finlands erfaringer med forskerskoler, og hvilke utfordringer han så for Norden i denne sammenheng. Det finske forskerskolesystemet ble opprettet i 1994 med målsetninger om å forbedre kvaliteten og effektiviteten i forskerutdanningen, forkorte studietiden, senke gjennomsnittsalderen på kandidatene og forbedre samarbeidet mellom forskergrupper innen Finland og internasjonalt. Prioriterte områder er tekniske fag, naturfag, IKT og bioteknologi. Resultatene så langt viser en mer effektiv stipendiatperiode, økning i internasjonalt samarbeid, lavere gjennomsnittsalder på kandidatene, økning i antallet PhD-grader, bedre veiledning og lav arbeidsledighet blant de ferdige kandidatene. Sakari Karjalainen ser behov for en felles nordisk målsetning i forskerutdanningen, felles evalueringer, utveksling av stipendiater, felles forskerutdanningskurser av typen NorFA finansierer, felles forskerskoler, sentre for fremragende forskning, samt felles søkning til EUs 6. rammeprogram.

Foto: Marika Nilsen
I sitt foredrag om rekruttering til forskerutdanning påpekte Bertel Ståhle, seniorforsker ved UNI-C i Danmark, at Norden faktisk utdanner flere forskere enn det er ledige stillinger. Selv om det er en økning i antall doktorer, havner altså ikke disse nødvendigvis i universitetenes forskningsmiljøer.

Forsker Agnete Vabø ved NIFU i Norge fortalte om sine foreløpige funn i en
Foto: Marika Nilsen
pågående undersøkelse om barrierer for mobilitet i forskerutdanningen i Norden. Språkproblemer kan være et hinder for utveksling innen Norden, men problemet kan løses ved å innføre engelsk i undervisningen i større grad enn i dag. Et utenlandsopphold i forskerutdanningen kan være en stor hjelp til arbeidet med avhandlingen, til utvikling av kandidatens kvalifikasjoner, og et ledd i den personlige utviklingen. Man må derimot regne med å tilvenne seg en ny akademisk kultur, noe som kan utsette arbeidet med avhandlingen. Dessuten må man ikke undervurdere kandidatenes forpliktelser overfor eventuell familie.

Foto: Marika Nilsen
Rektor ved Universitetet i Bergen, Kirsti Koch Christensen, påpekte at språket og arbeidsmarkedet binder de nordiske land sammen, men at det likevel er hindre for et åpent marked for forskerutdanning. En betingelse for et slikt åpent marked er at informasjonen blir gjort tilgjengelig for alle, og at kursene er konsentrert i tid, slik at pendling unngås. Hun lanserte også ideen om en nordisk versjon av Marie Curie training sites, og roste NorFA for det nye forskerskoleinitiativet.

I sitt foredrag om kvalitetssikring i doktorprogrammer fortalte Udo Zander, professor ved Handelshögskolan i Stockholm, om sine erfaringer. Ved Handelshögskolan legger man for eksempel vekt på at avhandlingen skal være et bidrag til samfunnsutviklingen. Man har et system med obligatoriske og valgfrie kurser, der alle må igjennom fag som metode og vitenskapsfilosofi.

Foto: Marika Nilsen
Karsten Vandrup, global R&D co-operation manager i Nokia, fortalte om arbeidskraftens kunnskapsnivå at 50 prosent av de Nokia-ansatte har universitetsutdannelse, og at 32 prosent av de ansatte jobber med forskning og utvikling. Han la også vekt på den såkalte tredje dimensjon i tillegg til bredde- og dybdekunnskap, nemlig sosiale kunnskaper. Han mener at man ikke bare bør utdannes for én sektor, men være i stand til å arbeide i forskjellige miljøer.

Foto: Marika Nilsen
Jocelyne Gaudin, leder for EU-kommisjonens forskningsdirektorat, fortalte om mobilitetsstrategien i ERA, European Research Area. Målet er å skape et fruktbart miljø for mobilitet av forskere for å sikre tilgangen på menneskelige ressurser i forskningen i Europa. Blant hindrene for utveksling nevnte Gaudin faktorer som mangel på informasjon om mulighetene, problemer med å få opphold, sosiale rettigheter og aspekter i dagliglivet. En portal om forskermobilitet som åpner i 2003 skal informere om jobbmuligheter, nasjonale forhold og løsninger på praktiske problemer.

Dekanus og associate provost for forskning ved University of Alabama at Birmingham, Joan F. Lorden, snakket om forskerutdanningen i USA. Hun var forbauset over hvor sammenfallende problemstillingene ser ut til å være i Norden og i USA, til tross for store forskjeller mellom systemene. Områdene som er i fokus i USA, er lik deltagelse i forskerutdanning for ulike befolkningsgrupper, fullførelse av doktorgraden, antall år man bruker på å oppnå graden og post.doc.-tilbudet. Dessuten er man opptatt av tverrfaglighet og nye disipliner. Studentene selv ønsker seg tverrfaglig kompetanse, informasjon om prosessene og effektiv karriereplanlegging og veiledning.

Den avsluttende paneldebatten med enkelte av innlederne nevnt over, ble innledet av programdirektør ved Deutche Forschungsgemeinschaft Priya Bondre-Beil, som pekte på at i Tyskland er forskerskolene ikke vanlige enda, men trenden er oppadgående. Den tyske forskerutdanningen er ellers ikke organisert i ett fast system. Ellers ble det nevnt at den sosiale kunnskapen som ble nevnt av Karsten Vandrup, er viktig for å gjøre forskere nyttige for samfunnet. Denne sosiale kunnskapen kan utvikles gjennom nettverkssamarbeid, som blant andre NorFA legger til rette for.

Les innlegg fra konferansen:
Bjørn Haugstad (word)
Anneli Pauli (ppt)
Sakari Karjalainen (ppt)
Joan Lorden (ppt)
Agnete Vabø (word)
Kasten Vandrup (ppt)
Bertel Ståhle (word)
Priya Bondre-Beil (word)
Nyhetsbrev
Facebook