Forskerutdanningen i Skandinavia : mål og anbefalinger

21.05.2007
Forskerskoler basert på internasjonalt sterke nordiske miljøer, er blant policy-anbefalingene i NIFUSTEPs rapport om fremtidig forskerrekruttering i Norge. Tall for Sverige og Danmark er publisert tidligere, og også i disse rapportene behandles fremveksten av forskerskoler spesielt i forhold til rekrutteringsmål og kvalitetssikring i forskerutdanningen. NordForsk finansierer flere ulike aktiviteter innenfor PhD-utdanningen på nordisk nivå.
Høye ambisjoner krever sterke satsninger
Den norske regjerings målsetninger om økte FoU-investeringer, høyere kvalitet i forskerutdanningen og bedre gjennomstrømning, ligger til grunn for de fremskrivningene som NIFUSTEP la frem 15. mai 2007. Rapporten konkluderer med at det er nødvendig med målrettet satsning på forskerutdanning og -rekruttering i årene som kommer, dersom målsetningene skal bli oppfylt. Det svenske analyseinstituttet SISTER har lagt frem sammenliknende tall for Sverige og Danmark i sin Arbeidsrapport 2006/51.

Forskerskoler – erfaringer fra Skandinavia
Antall forskerskoler ved svenske forskerinstitusjoner økte betydelig mot slutten av 1990-tallet, og i 2001 ble 16 nasjonale forskerskoler grunnlagt. Det er ikke gjennomført grundige evalueringer i Sverige ennå, men preliminære vurderinger tyder på at disse har bidratt til sterkere nettverksbygging, bedre veiledning og kurstilbud, mer internasjonal erfaring blant kandidatene, samt økt og kvalitetsmessig forbedret rekruttering på grunn av skolenes status og gode rykte. For Norge vises det til positive erfaringer med institusjonenes forskerskoler. Også i Danmark har interessen for forskerskoler vært stor de seneste årene, men her peker vurderinger på problemer med uklare definisjoner og for løs organisering. Forslag til forbedringer på disse punktene anbefaler dessuten økte innslag av internasjonale kontakter i forskerskolene, samt utvikling av konseptet med næringslivs-PhD.

Nordiske forskerutdanningstilbud
NordForsk finansierer i dag både nordiske forskerskoler og nettverk av nasjonale forskerskoler; i tillegg gis midler til organisering av enkeltstående nordiske forskerkurs og man kan søke om kursstipend til ekstrakostnader som institusjonen eller studenten pådrar seg når forskerskoler og -kurs inkluderer PhD-studenter fra andre nordiske land. Det er dessuten et krav for å få midler til et NordForsk nettverk at forskerstudenter deltar aktivt i nettverket. De nordiske forskerskolene skal evalueres i løpet av høsten 2007. Evalueringen vil fortelle en del om hvorvidt skolene bidrar til å nå de målene for økt kvalitet og gjennomstrømning som de nordiske landene etterstreber i forskerutdanningen.

Det foreligger ingen klare definisjoner av hva en forskerskole er, men Det danske koordinationsudvalget for forskning har identifisert noen kjennetegn: Forskerskoler koordinerer kurstilbud i strukturerte, velorganiserte enheter på tvers av fag-, institutt-, institusjons- eller landegrenser, de har en klart definert ledelse, etablerer kritisk masse gjennom samarbeid og studentmobilitet, de forsterker nettverksbygging og gir bred erfaring internasjonalt og/eller tverrfaglig for PhD-studentene ved skolen. Alle de nordiske nettverks- og forskerkurs-/ skoletiltakene det refereres til over, realiserer flere av disse kravene. Les mer om NordForsks støtteordninger på www.nordforsk.org.


SISTER Arbeidsrapport 2006/51
NIFUSTEP fremskrivninger Forskerrekrutteringsbehov i Norge


Nyhetsbrev
Facebook