Grønn vekst i Norden

09.11.2012
Nordisk forsknings- og innovasjonssamarbeid er ett av de viktigste elementene i bestrebelsene på å skape et mer klima- og miljøvennlig Norden. Dette pekte flere på under Toppforskningsinitiativets årskonferanse 2012 i Helsingfors.

Grønn vekst var hovedtemaet på konferansen.

Halldór Ásgrímsson, generalsekretær i Nordisk ministerråd, sa i sitt innledningsseminar at det ikke er tvil om at de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen i vår tid.

Ásgrímsson mener at de nordiske regionene allerede har tatt noen viktige skritt i retning av å skape grønne økonomier, gjennom å satse mye på forskning for grønne løsninger. Toppforskningsinitiativet (TFI) er et godt eksempel på det mener han.

– Men selv om vi i dag er ledende på områder som vindenergi, bioenergi og termisk energi, så gjenstår det mye, understreket Nordisk ministerråds generalsekretær.

Han mener også at en finanskrise med høy arbeidsledighet i flere land skaper store utfordringer, fordi det gjør det lett bare å fokusere på vekst for en hver pris, uten å tenke på at utviklingen framover må være bærekraftig.

Startet på høyeste nivå

Toppforskningsinitiativet ble startet av statsministrene i de nordiske landene, og er en viktig felles satsing for å møte utfordringene i en virkelighet med behov for mer bærekraftig utvikling. TFI er i dag er den største felles nordiske forsknings- og innovasjonssatsingen noensinne.

Initiativet spenner fra effektstudier på klimaendringer og tilpasning til dem, til nanoforskning, vindkraft, biodrivstoff og lagring av CO2. Initiativet har også en arktisk dimensjon. Det har samlet mange fagmiljøer på tvers av departementer og sektorgrenser.

Tverrfaglig forskning

En av forskningslederne i initiativet, Nils Chr. Stenseth, leder for TFIs Nordic Centre of Excellence NorMER, snakket om hvor viktig ­det er å drive tverrfaglig forskning.

I prosjektet han leder er det bare en enkelt organisme det forskes på, nemlig torsken, mens forskerne komme fra en rekke fag og fra hele Norden. Prosjektet har hatt en arbeidsmetode der fremragende forskning skapes nettopp gjennom tverrfaglighet. Slik har forskerne i dette NorMER blitt i stand til å gi oss viktig ny kunnskap om sammenhenger i havet og framtidens ressursutnyttelse.

Forskningskommunikasjon

Anne Gammelgaard Jensen, koordinator ved Nordic Centre of Excellence for Strategic Adaptation Research (NORD-STAR), var i Helsingfors opptatt av at det er utfordrende for forskerne å kommunisere klimaendringer.

– Nordiske forskere vektlegger ofte forskningskommunikasjon. Men få nordiske forskere har vært opptatt av hvordan de gjør dette riktig. Vi behøver nye metoder for samfunnsdialog, sa hun.

– Klimaendringene er et abstrakt problem, utfordringen er global, det er mange aktører, dataene er komplekse, det er usikkerhet om forskningsresultater, mange er skeptiske. Vi står overfor en cocktail av utfordringer når vi vil kommunisere klimaendringer, sa Jensen.

Hva vi vil, hvor vi vil

Under debatten fremholdt Nordisk ministerråds generalsekretær Halldór Ásgrímsson at vi i Norden bør anstrenge oss mye for å være gode på hva vi vil og hvor vi vil.

Et eksempel på et viktig område for grønn vekst der det i dag drives lite forskningen og innovasjon, er byggebransjen.

Ilari Aho, tidligere forsker og nå ansatt hos den finske byggevareprodusenten Uponor, mener at her er mulighetene desto større for å gjøre noe riktig. Han pekte på Nordic Built, – et organ opprettet etter initiativ fra de nordiske nærings- og industriministrene. Nordic Built ønsker å akselerere utviklingen av et felles, bærekraftig nordisk byggekonsept.

Hold fokus!

Under debatten dag to av TFI-årskonferansen fikk konferansens deltakere et råd fra tyske Andreas Ehinger, programkoordinator for EU-forskningens satsing på Carbon Capture and Storage (CCS):

– Dere er ikke så store i Norden. Men kanskje er det nettopp dette som bidrar til at ting kan skje raskere hos dere, sa Ehinger. Mitt råd er at dere i Norden holder fokus på de grønne områdene som er viktigst for dere, la han til.

Gode på nanoteknologi

Et område de nordiske landene i dag er gode på, er nanoteknologi.

– Dette er et resultat av en bevisst forskningssatsing gjennom mange år. Det kan ta lang tid før man ser resultatene av slike satsinger. Men nå skjer det ting, sa professor Helge Weman i Helsingfors.

Weman er en av forskerne bak gjennombruddet innenfor nanoteknologi ved NTNU, universitetet i Trondheim. Der har forskerne klart å lage et materiale av grafén som kan revolusjonere teknologiindustrien. Dette er grunnforskning som kan gi hos langt bedre solceller og LED-komponenter.

– Dagens solceller er basert på snart 50 år gammel teknologi. Klarer vi å lage solceller som er mye rimeligere og effektivere enn i dag, kan det bli et svært viktig bidrag til fremtidens grønne energi. Her kan nordisk forskning og nordiske bedrifter nå gå i spissen, sa Weman.

Infrastruktursatsing

Anne-Christine Ritschkoff, professor i nanoteknologi og visepresident for strategisk forskning i finske VTT, minnet om hvor viktig det er å satse på infrastruktur for å skape suksesser:

– Infrastruktur er ofte svært dyrt. Derfor er dette et område hvor vi i Norden bør bli enda bedre på å samarbeide, mener hun.

EU satser stort

Også EU satser mye på grønn vekst, fortalte Eveline Lecoq, som representerte EU-kommisjonen under årskonferansen i Helsingfors.

– Dette er helt nødvendig tatt i betraktning hvor avhengige EU-landene nå er av fossile ressurser, fremholdt hun.

EUs ambisjon er å gjøre bioøkonomi til en hjørnestein i medlemslandenes økonomier. EU kommer til å satse svært mye på grønn forskning gjennom sitt store forskningsinitiativ Horizon 2020. Et annet nytt initiativ der EU og næringslivet kan komme til å samarbeide om bioøkonomi og forskning, kan også være på trappene, fortalte Lecoq.

Tekst: Bård Amundsen

Foto: Terje Heiestad

Nyhetsbrev
Facebook