Hvem skal eie svenske patenter?

19.05.2006
Noen mener at Sveriges fremtredende rolle innen forskning og innovasjon blant annet kan tilskrives patentlovgivningen. Den sikrer forskere ansatt ved universiteter og høgskoler retten til egne oppfinnelser. Nå skisseres en mulig avskaffelse av det såkalte lærerunntaket i en ny regjeringsrapport. Naivt, mener patentsterk forsker.
I Utbildningsdepartementets nye rapport Nyttiggörande av högskoleuppfinningar utkrystalliseres to alternativer for lærerunntakets videre skjebne:
  • Man beholder lærerunntaket og innfører meldeplikt for patenterbare oppfinnelser som utvikles av forskere ansatt ved universiteter og høgskoler
  • Man avskaffer lærerunntaket og gir universitetene en mulighet til å ta over universitetsoppfinnelser
Marianne Levin, professor i sivil rett ved Stockholms universitet, har ledet arbeidet med rapporten og mener det er på tide med en forandring. Hun sier til magasinet Tentakel:
- Jeg personlig tror at det ikke er så dumt om høgskolene får mulighet til å ta over kommersialiseringen av patenter. Ikke for å gi inntekt til høgskolene, men for å røre rundt i gryta og skape en bevissthet om de verdiene som høgskoleforskningen representerer i dag.

Høgskolene er ofte en sterkere forhandlingspart enn den enkelte forsker er, mener Levin, som peker på at mange forskere hverken kan eller vil bruke tid og krefter på å kommersialisere patentet sitt.

På Uppsala universitet sitter professor Mats Leijon, som selv har over 500 patenter på alt fra høyspenningsgenerator til ideen om bølgekraft. Leijon mener regjeringens forslag er naivt:
- Skal det skapes nye, store svenske bedrifter med mange arbeidsplasser, må den drivende personen være der fra begynnelsen og fortsette hele veien. Universitetene er ett av få steder hvor man kan gjøre det på denne måten idag.
Ifølge Leijon er det forskerne selv som er best til å forstå verdien i egne ideer.

Les mer hos Tentakel.
Nyhetsbrev
Facebook