Internasjonalt = engelsk?

09.06.2004
Engelsk, nordisk eller begge deler som arbeidsspråk i forskningen? Spørsmålet ble diskutert under en konferanse om parallellspråklighet arrangert av Nordens Språkråd i Oslo 7.-8. juni.
På den ene siden møter universitetene krav om å internasjonalisere sin virksomhet gjennom utveksling, publisering i internasjonale tidsskrifter og Bolognaprosessen. Samtidig er det en fare for forvitring av de nordiske språkene som kulturbærere og utgangspunkt for samfunnsdebatt om ikke forskning og forskningsformidling tar dem i bruk. Konferansen hadde derfor som mål å diskutere balansen mellom engelsk og nordiske nasjonalspråk i akademia.

Flere av talerne uttrykte frykt for at engelsken skulle overta slik at man etter hvert mister evnen til å uttrykke seg om sitt eget fag på morsmålet. Gudmund Hernes, direktør i Unesco og tidligere undervisningsminister i Norge, la vekt på språket som identitetsbærer. Han anbefalte en taktikk der man bevarer sitt eget morsmål men samtidig fremmer bruken av andre språk, slik at man ikke blir analfabeter på alle de språkene man bruker.

Avdelingssjef Torsten Kälvemark fra det svenske Högskoleverket mente mange overvurderer sin evne til å kommunisere på engelsk, et moment som også ble tatt opp i den avsluttende paneldiskusjonen. Ved enkelte læresteder tilbys nemlig kurser i "academic writing". Kälvemark fastholdt også at vitenskapen forutsetter et lingua franca, men i diskusjonene ble det innvendt at dette ikke behøver å være engelsk. Enkelte mente at det er en misforståelse at internasjonalisering = engelsk, og at det er behov for å vurdere andre språk som linguae francae. Det ble hevdet at det er først og fremst i Nord-Europa at engelskens stilling er sterk, mens det lenger sør er vanlig å kommunisere f. eks på tysk eller fransk også i vitenskapelige sammenhenger.

Det ble også etterlyst mer forskning om hva som egentlig skjer når undervisningen f. eks foregår på engelsk i stedet for på studentenes morsmål. Hvis det er behov for å lære akademisk diskurs på fremmedspråkene, skal dette i tilfelle tilbys innenfor undervisningsprogrammene eller som tillegg til disse, og hvordan skal et slikt tilbud finansieres, ville en av debattantene vite. Behovet for å lære akademisk diskurs på fremmedspråket ble humoristisk illustrert gjennom påstanden at man mister 30 prosent av sin intelligens når man må snakke engelsk!
Nyhetsbrev
Facebook