Klimaforskere i nettverk: Sammen er vi sterkere

02.11.2010
Hensikten med forskernettverkene i Toppforskningsinitiativets delprogram ”Effektstudier og tilpasning til klimaendringer” er blant annet å styrke den nordiske klimaforskningens internasjonale slagkraft. Målet er allerede i sikte, viste nettverkenes kickoff-møte i Oslo i slutten av oktober.
– Dette virker meget lovende! konstaterte programkomiteens leder Mogens Henze etter at representanter for ti forskernettverk hadde presentert sine planer under kickoff-møtet på Felix Konferansesenter i Oslo 27. og 28. oktober 2010.

– Jeg tror at disse ti nettverkene på lang sikt vil styrke både nivået på klimaforskningen og samarbeidet mellom nordiske klimaforskere vesentlig. Vi ser allerede nå at forskere har kommet sammen og er godt i gang med å søke penger fra andre kilder, sa Henze. Han er professor og instituttdirektør ved Institut for Vand og Miljøteknologi ved Danmarks Tekniske Universitet.

Delprogrammet ”Effektstudier og tilpasning til klimaendringer”, som er ett av seks delprogrammer i det nordiske Toppforskningsinitiativet (TFI), åpnet høsten 2009 en utlysning for finansieringen av nordiske forskernettverk. Hvert nettverk kunne få opptil NOK 300 000 hvert år i tre år, og ti bevilgede nettverk ble kunngjort i januar 2010. Det var representanter fra disse nettverkene som møttes i Oslo i slutten av oktober. I møtet deltok også representanter fra nordiske forskningsråd, myndigheter og departementer, samt både nasjonale og internasjonale interessenter, blant annet CIRCLE-2 ERA-net.

Forskere skriver sterkere søknader
Mot slutten av 2009 utlyste delprogrammet også midler til finansieringen av Nordic Centres of Excellence (NCoE), og de tre sentrene som blir bevilget støtte ble kunngjort i oktober 2010. Et av disse sentrene er Nordic Strategic Adaptation Research (NORD-STAR) ledet av professor Michael Goodsite. Goodsite brukte det allerede etablerte forskernettverket ”The Nordic Climate Mitigation, Adaptation and Economic Policies” (N-CMAEP) til å utarbeide deres søknad. - Jeg er sikker på at det vil bli mange slike eksempler, og at det blant annet vil springe flere EU-finansierte prosjekter ut av disse nettverkene, sa Mogens Henze til Toppforskningsinitiativets journalist.

Utveksling av data
Professor Anthony Fox fra Aarhus Universitet var enig med Henze: Nettverkene har allerede hatt stor betydning. Fox studerer populasjoner av ender og andre sjøfugl og har konstatert at klimaendringene er i ferd med å skape store endringer i de europeiske andepopulasjonene. Det blir skutt om lag 4,5 millioner ender i Europa hvert år, men ingen vet nøyaktig hvor mange, for det har vært vanskelig å skaffe gode data. Dette er forskernettverket i ferd med å endre på.

– Den første samlingen i vårt nettverk foregikk på Kalø i Danmark i september og samlet 26 deltakere fra fem land. Der møtte vi forskere som hadde samlet inn fantastiske data om andepopulasjoner i mer enn 20 år, uten at forskerne fra nabolandene visste om det. Men nå kan vi samarbeide og utveksle data. Nettverket har allerede bevist at en relativt liten sum penger fra Toppforskningsinitiativet har hatt en fantastisk betydning, sa Fox i presentasjonen av sitt nettverk.

Grunn til bekymring
Nettverksmøtet ble arrangert få dager etter at en undersøkelse fra Cicero Senter for klimaforskning og meningsmålingsinstituttet Synovate hadde vist at bare halvparten av befolkningen i Norge er «meget» eller «ganske» bekymret for klimaendringer, og at andelen som tror at klimaproblemet er menneskeskapt har gått ned fra 2008 til 2010.

Etter å ha hørt representanter fra de ti nettverkene legge fram tallrike eksempler på hva klimaendringene allerede har ført til er det vanskelig å forstå at ikke flere er mer bekymret. Kystingeniør Sanne Lina Niemann fra DHI påpekte at det ikke er store endringer som skal til før konsekvensene blir dramatiske. I den italienske byen Matinatta ble store deler av sandstranden vasket vekk fordi nedbøren ble redusert og bølgeretningen endret seg noen få grader. Høyere havnivå og økt bølgehøyde er også i ferd med å true de berømte sanddynene på den danske vestkysten.

Flere fag kommer sammen
”Effektstudier og tilpasning til klimaendringer” legger stor vekt på at forskere fra flere fagdisipliner skal samarbeide. Klimaproblemene er så kompliserte at det er nødvendig med bred kunnskap for å forstå dem, og derfor er både ingeniører, samfunnsvitere og naturforskere med i nettverkene. – Målestokken på suksess med disse forskernettverkene er at en rekke grupper klarer å tiltrekke seg forskningsbevilgninger som de kan arbeide videre med i fellesskap. Det er også meget positivt at nettverkene kan bidra til å utdanne doktorgradskandidater, sa Mogens Henze.

– Vi håper at programmet skal bidra til å skape forskningsklynger som er på toppnivå i Europa eller i verden. Det er nemlig riktig som Michael Goodsite sa i sin presentasjon: Norden er en av de regionene i verden som har den høyeste tettheten av eksperter på klimaløsninger og tilpasninger. Det betyr at vi har et godt utgangspunkt.

Klimaproblemene stiller oss overfor en rekke trusler vi må håndtere, men samtidig skaper problemene mange muligheter. Hvis vi kan utvikle mange sterke forskningssentre, vil det også bety mye for næringslivet som kan eksportere knowhow og løsninger, oppsummerte Henze.

Les mer om de nordiske nettverkene her
Les mer om delprogrammet "Effektstudier og tilpasning til klimaendringer" her


Tekst og foto: Bjarne Røsjø, BR Media

Bilde 1: F.v.: Maria Nilsson, Christian Lorentzen, Jeremy White, Susanne Jensen, Adriaan Perrels, Sanne Lina Niemann, Ola Haug, Michael Goodsite, Christian Damgaard, Karl Georg Høyer, Anthony Fox og Oskar Wallgren.
Bilde 2: Mogens Henze
Bilde 3: Sanne Lina Niemann

Nyhetsbrev
Facebook