Kunnskapsutveksling om kunnskapsreformer i Norden

07.05.2008
Hvordan påvirker den internasjonale konkurransen nordiske kunnskapsinstitusjoner? Blir institusjonene mer ulike eller mer like? Hvordan ivareta et mangfold av kunnskapsformer, og stimulere til høy kvalitet – på våre lands premisser? Disse var noen av temaene ved et seminar om styring av høyere utdanning og forskning i de nordiske landene, som ble holdt i Oslo i april 2008 .
Seminaret vil danne grunnlaget for en antologi om høyere utdanning som vil gis ut senere i 2008, med støtte fra HØGUT.

Kvalitet og frivillighet
Rektor Jarle Aarbakke, leder for det norske Universitets- og høgskolerådet (UHR) ønsket velkommen på vegne av UHR og Nordisk Ministerråd, og fremhevet at kvalitet er og må være den høyeste målsetningen for endring av kunnskapsinstitusjonene. Aarbakke understreket videre at frivillighet må være et bærende prinsipp ved eventuelle fusjoneringer, etter hans mening.

Den norske forsknings- og høyere utdanningsministeren, Tora Aasland, viste hvordan Norge i forhold til sine naboland ligger lavere i PhD-stillinger per capita, samt totale FoU-investeringer. Hun presiserte samtidig at det ligger vesentlige forskjeller mellom landene til grunn. Målene for arbeidet fremover, i følge Aasland, ligger i styrking av profesjonsutdanningene, ivaretakelse av forskningsmiljøenes bredde og spisser, samt å holde ved prinsippet om lik rett til høyere utdanning.

Skjerpet konkurranse krever nye styringsstrukturer
Den svenske Universitetskansleren, Anders Flodstrøm, åpnet med å vise at Europa har 2000 ”forskningsuniversitet”, i motsetning til USA som har 200, og Kinas 100. Det er nødvendighet å ha sterke universitet for å kunne konkurrere i Europa og globalt, sa han. Han trakk videre frem finansiering og forholdet mellom autonomi og nasjonal styring som to særdeles viktige områder. For det første må man vurdere om den offentlige FoU-innsatsen i Sverige ikke skal overgå OECD-målet om 1 % , der fordelingen basis/prosjekt kan være 50/50, mente Flodstrøm. For det andre pekte han på den gradvise utviklingen fra nærhet mellom myndigheter og institusjoner gjennom deltakende styring, til økte friheter i kontrakter. Det blir feil dersom vi i dag baserer oss på modeller for styring som gjaldt for over hundre år siden, avsluttet han med klar referanse til de humboldtske kunnskapsideal.

Universitetenes posisjon i samfunnet
I Danmark medførte forslag fra det statsminister-ledede Globaliseringsrådet til store endringer av universitetene, deriblant en ny lov om større ekstern medvirkning, at institusjonene skal være selveide og en omlag halvering av antallet universiteter og forskningsinstitutter gjennom sammenslåinger. Rektor for Syddansk Universitet og leder av det danske Rektorkollegiet, Jens Oddershede, fremhevet universitetenes stadig viktigere plass i samfunnet som begrunnelse for endring. Nødvendigheten av å tilpasse seg de krav samfunnet – nasjonalt og internasjonalt – stiller til kunnskapssektoren, fordrer sammenhengende og profesjonell ledelse, samt intern og ekstern beslutningskraft.

Samling og spissing i Finland
Peter Maassen, professor ved Universitetet i Oslo med bred og tung internasjonal kunnskapspolitisk erfaring, presenterte de siste endringer i Finland. Finske myndigheter har arbeidet tungt med å stimulere til samling av miljøer og konsentrasjon av forskningsinstatser. Med utgangspunkt i et minimumstall for antall studenter (3000 ved universitetene og 2500 for polytechnics) er det fra myndighetshold igangsatt flere fusjonsprosesser: opprettelsen av et Innovation university vil begynne i 2010, i Turku begynner de i 2010, Øst-Finland i 2010, og det foreligger planer om å opprette et Art University, med samling av alle kunstfaglige utdanninger på sikt. Og med fusjonsprosessene fører det penger, påpekte Maassen. Finland har idag 29 polytechnics (høyskoler) og 20 universiteter. I 2020 regner man med å ha max 18 høyskoler og 15 universiteter.

I den påfølgende debatten uttrykte den norske forskningsministerens statssekretær, Jens Revold, at han lenge hadde etterspurt kunnskap om pågående prosesser i sine naboland.

Seminaret ble avholdt i regi av Norden i Fokus og det norske Universitets- og høgskolerådet.

(www.norden.org)
Nyhetsbrev
Facebook