Kvalitetsdebatt på KVALITET 2009

27.03.2009
200 deltakere møttes til dialog og debatt på konferansen KVALITET 2009 23.-24. mars. Det overordnede spørsmålet var: Hvilken forskning er fremragende og hva har forskerens kjønn med det å gjøre?
Hvordan kan kvalitet i forskning måles og styrkes, og hvilken rolle spiller kjønn i dette? Disse og en rekke andre aspekter ved kvalitet og likestilling i forskning ble tatt opp til debatt under den nordiske forskningspolitiske konferansen KVALITET 2009 i Oslo 23.-24. mars. Statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i Kunnskapsdepartementet, Åsa Elvik, ønsket velkommen til konferansen, og en rekke toneangivende aktører bidro til et mangesidig innhold.

Dr. Anneli Pauli, visegeneraldirektør i EU-kommisjonens generaldirektorat for forskning presenterte interessante funn om kjønn i akademia på EU-nivå. Senere i konferansen ble det vist til at fokus på likestilling og satsningen på kvinnelige forskere i 7. rammeprogram er redusert i forhold til i det 6. rammeprogrammet, hvor formuleringer med krav om satsing på likestilling er byttet ut med valgfrihet. Tall fra NIFU STEP ved Agnete Vabø viser at norske kvinnelige forskere i mindre grad enn menn samarbeider med kollegaer i utlandet, noe som i sin tur kan ha innvirkning på deres videre muligheter.

Spørsmål omkring måling av kvalitet ga mange interessante innspill, blant annet i paneldebatten mellom de nordiske forskningsrådene ved Pirjo Hiidenmaa, enhetsdirektør for Finlands Akademi, Pär Omling, direktør for Vetenskapsrådet, Arvid Hallén, adm.dir. for Norges forskningsråd og NordForsks direktør Liisa Hakamies-Blomqvist. Debattantene problematiserte omkring begrepene eksellens og kvalitet, og diskuterte ulike kriterier for måling av kvalitet. Skal kvantitative metoder med måling av antall publikasjoner og andre tallfestede verdier dominere, eller bør kvantitative verdier som bl.a. originalitet også tillegges vekt?

De tradisjonelle kjønnsrollemønstrene ser fremdeles ut til å påvirke kvinners muligheter og prioriteringer. På hvilke måter kan vi legge til rette for at flere kvinner skal velge forskningen? Liisa Hakamies-Blomqvists eksempel med å unngå søknadsfrister på en mandag på grunn av mange kvinners rolle i familiens helgerutiner er et svært konkret eksempel på at enkle tiltak kan være verdifulle bidrag. På samme måte kan en økt kvinneandel i evalueringskomiteene for søknader være et viktig skritt på veien.

Det historiske perspektivet ble fanget opp bl.a. av Prof. Mineke Bosch fra Universitetet i Groeningen, Nederland. I tillegg til å presentere eksepsjonelle kvinnelige forskere tok Bosch opp temaer som tradisjon og makt til å definere hva som er kvalitet. Prof. Curt Rice fra Universitetet i Tromsø la vekt på strategisk arbeid med ledelse og arbeidsmiljø som bidrag til å få flere kvinner interessert i å ta del i forskningsmiljøer. Dette gjelder ikke minst i ledende stillinger i høyere utdanningsinstitusjoner.

Den internasjonale sammensetningen av deltakere og foredragsholdere ga konferansen en viktig dimensjon av ulike perspektiver, og demonstrerte også de mange ulikhetene mellom landene. De nordiske landene blir ofte framstilt som likestillingsparadis hvor man har kommet langt. Relativt få kvinner i PhD-, Post doc.- og professoratstillinger ved mange nordiske høyere utdanningsinstitusjoner tyder imidlertid på at man fremdeles har en vei å gå.

Så hva er så vidunderkuren for å få flere kvinner inn i forskning? Her er det viktig å se mot de gode eksemplene for å skape forbedringer. Formidlingsaktiviteter til barn og unge kan bidra til å nå målgruppen tidlig. Positive insentiver for kvinnelige forskere, ansettelse av likestillingsmedarbeidere ved utdanningsinstitusjoner og positive resultater av arbeidsgrupper med blandet kjønnssammensetning er noen av elementene som ble presentert som gode foregangseksempler. Mange la imidlertid vekt på at penger også i dette tilfellet er et sterkt virkemiddel, noe som i sin tur gjør forskningsrådenes oppgave helt sentral. Å stille eksplisitte krav og føringer i utlysninger av midler kan gi et viktig bidrag til å øke kvinneandelen i forskning.

Presentasjonene fra konferansen vil etter hvert legges på konferansens nettsider



Tekst: Lisa H. Ekli
Illustrasjonsfoto: Prof. Gabriele Griffin og Prof. Mineke Bosch. Millemeterpress, Terje Heiestad.

Nyhetsbrev
Facebook