Kvalitetsreformen: Mindre tid til forskning

30.01.2007
Evalueringen av den norske universitets- og høgskolereformen viser at et flertall av de vitenskapelig ansatte har fått mindre tid til sammenhengende forskning. - Det må ansettes flere forskere for å sikre tilstrekkelig tid til forskning og bidra til økt forskningsinnsats, sier Forskerforbundet.
Rapporten som evaluerer den såkalte kvalitetsreformen ble lagt frem på en pressekonferanse under det norske Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse for universitets- og høyskolesektoren 23. januar 2007. Reformen har omfattet systemet for undervisning og vurdering av studentene, og det er innført bachelor- og mastergrader. De nye undervisningsmetodene innebærer mer veiledning overfor studentene, og det er trolig dette merarbeidet som stjeler tid fra forskningen.

Skal ikke gå ut over forskningen
Det norske Stortinget (parlamentet) har stilt som forutsetning for reformen at den ikke skal gå ut over forskningen, og at universitetene og høgskolene fortsatt skal ha forskning som basis for sin undervisning.
– Dersom Stortingets forutsetninger skal kunne oppfylles er det nødvendig å ansette flere i kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger ved institusjonene. Forskerforbundets beregninger tilsier at det må opprettes 1000 nye stillinger neste år, sier Bjarne Hodne, leder for Forskerforbundet.

Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, ser også sammenhengen mellom mer undervisning og mindre forskning:
– Det er ingen grunn til å betvile [forskernes] opplevelse av at det er blitt mindre sammenhengende forskningstid. Siden arbeidet knyttet til undervisning øker, ville det vært merkelig om det ikke betydde nedgang i tid til forskning, sier Grønmo.

Vurderer rapporten
Norges Kunnskapsminister Øystein Djupedal fokuserer på studentgjennomstrømningen:
– Vi skal gå inn i rapportene, og nøye vurdere om vi gjennom Kvalitetsreformen har nådd de målsettingene som ble satt på forhånd. Spesielt viktig for meg vil det være å fokusere på studentgjennomstrømmingen, i hvilken grad vi har internasjonalisert høyere utdanning og selvfølgelig kvaliteten i høyere utdanning, sier han. Rapporten viser at antallet avlagte studiepoeng har økt med reformen.

Evalueringsrapporten er skrevet av forskere fra Rokkansenteret og NIFU STEP på oppdrag fra Norges Forskningsråd. Alle delrapportene og sluttrapporten kan lastes ned fra NIFU STEPs hjemmesider.
Nyhetsbrev
Facebook