Mer kunnskap om fremragende sentre i Norden

21.05.2013
- NordForsk kan lære mye fra de ulike nordiske lands erfaringer med sine nasjonale sentra for fremragende forskning, sier direktør i NordForsk Gunnel Gustafsson.

- Nordic Centres of Excellence (NCoE) er flaggskipet blant NordForsks konsept for fordelingen av forskningsmidler, sier Gustafsson. - Derfor er det meget lærerikt å høre mer om hvordan fremragende forskning organiseres i de ulike nordiske land.

Deling av nordiske erfaringer

Foss Hansen, Gustafsson,

Erfaringer fra de nasjonale fremragende forskningssentre i Norden ble diskutert og debattert på en nylig avholdt konferanse i regi av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU. På oppdrag fra Norges forskningsråd har NIFU studert ulike nasjonale fremragende forskningssentre i Danmark, Finland, Sverige og Norge.

Fremragende sentre et vellykket konsept

Blant deltakerne på konferansen var det er bred enighet om at konseptet med generøs, langsiktig tildeling av forskningsmidler er fornuftig bruk av forskningspengene. - Konseptet svarer godt til de arbeidsvilkårene de fleste forskere ønsker seg, sa Liv Langfeldt fra NIFU. Hun har inngått i forskningsprosjektet som har studert effektene av fremragende forskningssentre i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Prosjektet inngår som en del av Norges forskningsråds program FORFI, som skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for forsknings- og innovasjonspolitikken.

Fornøyd forskningsråd

Administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, mente at konseptet med fremragende forskningssentre har hatt positiv effekt på forskningsmiljøene i Norge: - Konseptet skaper samarbeid mellom ulike disipliner og institutt. Statusen som fremragende sikrer tilleggsmidler og rekruttering av gode forskere. - I tillegg er det blitt satt søkelys på viktigheten av organisering av forskning og forskningsledelse, sa Hallén.

Ulike mål

Årsakene til opprettelsen av nasjonale fremragende forskningssentre er ulike i de nordiske landene, men høy vitenskapelig kvalitet er det fremste målet for alle. Andre mål med sentrene har vært:

  • Oppnå konkurransedyktighet internasjonalt
  • Fostre kreativ og effektiv forskning
  • Oppnå høy internasjonal standard på forskningen
  • Konsentrere ressursser
  • Effektivisere forskningsadministrasjon

Forbedringspotensial

Noe av kritikken som har kommet fram i forskningsrapporten har handlet om risikoen for at konsentrasjonen av ressurser i sentrene gjør at det blir lite igjen til andre forskningsmiljø. Mye debattert har også vært om de fremragende forskningssentre representerer en elitisme på bekostning av bredden innen forskningen. Mange seminardeltakere pekte på at forskningssentrene har rom for forbedringer både i den skjeve kjønnsbalansen blant senterlederne og at koblingen mellom fremragende forskning og utdanning må gjenopprettes.

30 års erfaring

NIFU konf minglebildeIdeen med fremragende forskningssentre vokste fram i de nordiske landene på 90-tallet. Danmark fikk sitt første senter for fremragende forskning allerede i 1993.

Direktør for Danmarks Grundforskningsfond, Thomas Sinkjær, fortalte at danskene har en meget tett oppfølging av sine sentre for fremragende forskning. Grundforskningsfondet besøker senterene hvert år. - I disse møtene er det dialogen som står i fokus, fortalte Sinkjær. - Det handler om å våge å stille djerve spørsmål slik at begge sider kan lære hva som fungerer og ikke, mente Sinkjær.

Likt og ulikt i Norden

Blant seminardeltakerne var det stor enighet om at de nordiske landene kan lære av hverandres erfaringer. Gunnel Gustafsson føyde til: - NordForsk er velkjente med de nordiske landenes ulikheter, også når det gjelder deres fremragende forskningssentre. Det er etter min mening helt rett at konseptet med fremragende forskningssentre tilpasses til de ulike lands behov og forutsetninger, sa Gustafsson.

Unike internasjonalt

- Det finnes definitivt ulikheter mellom de nordiske land, men vi skal heller ikke glemme hvor like vi er, sa Pär Omling fra Lunds universitet. - Vi er unike i Norden, mente han. Gunnel Gustafsson istemte: - Vi skal bli flinkere til å markedsføre den nordiske modellen internasjonalt, avsluttet direktøren for NordForsk.

De første Nordic Centres of Excellence ble etablert i 2003. Konseptet har siden den gang blitt befestet og så langt har 22 sentre blitt etablert. I løpet av dette året skal fem sentre sluttevalueres.

Les mer om NCoE her

 

Tekst og foto: Anne Berit Heieraas

Hovedbilde: I debattpanelet på NIFUs konferanse satt blant andre (f.h.) Gunnel Gustafsson, direktør for NordForsk, Arvid Hallén,  administrerende direktør i Norges forskningsråd, Marja Makarow, forskningsdirektør i Finlands Akademi og Pär Omling fra Lunds Universitet. Omling er også president i The European Science Foundation.
Bilde 2:
Direktør for NordForsk, Gunnel Gustafsson i samtale med Hanne Foss Hansen fra
Københavns Universitet og Lisbeth Söderqvist fra det svenske Vetenskapsrådet.
Bilde 3: Rundt 60 deltagere fra nordiske universitet, forskningsråd og andre aktører innen forskning var tilstede på NIFUs konferanse.


Nyhetsbrev
Facebook