Miljøet viktigere enn maten for skolebarn

Magnus Fröderberg/norden.org

Miljøet viktigere enn maten for skolebarn

11.03.2016
Mange tiåringer spiser svært lite på skolen. Og mange spiser lite fordi det er høyt lydnivå og stressende i spisepausen, ikke fordi det er dårlig mat. Dette er noen av de foreløpige konklusjonene i den omfattende nordiske skolematstudien ProMeal.

Skolematundersøkelsen ble gjennomført i Norge, Sverige, Finland og Island skoleåret 2013–14. Mer enn 800 tiåringer var med på studien, som har til hensikt å finne mulige sammenhenger mellom lærings-/konsentrasjonsevnen og hva elevene spiser gjennom skoledagen. Forskningsprosjektet er finansiert av NordForsk som en del av programmet Education for Tomorrow. Det har ikke tidligere vært gjennomført spesifikke studier av skolelunsjens eller skolematens betydning i Norden.

– Det handler om miljøet, planleggingen og gjennomføringen. Og ikke minst lydnivået.

– Man har tatt det for gitt at elevene presterer bedre hvis de spiser sunt og godt. Men det har vært lite kunnskap om dette, sier prosjektleder Agneta Hörnell, som er professor i ernæringsvitenskap ved Umeå universitet. Dels ville hun og kollegene i Bergen, Reykjavik og Åbo sammenligne de nordiske landene fordi det er ulike systemer og tradisjoner. Dels ville de finne sammenhenger mellom mat og læring uavhengig av land.

Høyt lydnivå og stress

Noe av det mest overraskende var hvor lite barna spiser. En stor andel spiser mye mindre enn det som ble planlagt. Det gjelder enten de blir servert en porsjon, som i Island; om de forsyner seg selv, som i Finland og Sverige; eller om de får med seg mat hjemmefra, som i Norge. Sverige er det eneste landet der elevene har en egen salatbuffet. Til tross for at det oftest var mye å velge mellom, var det svært mange elever som aldri forsynte seg med frukt eller grønt.

Agneta Hörnell_400pxsAnalysene av resultatene pågår fortsatt. Blant annet lager forskerne en sammenstilling av ernæringsinntaket hos den enkelte elev.

Hvorfor spiser en stor andel av elevene så lite?

– Vi har sett at det stort sett er et høyt lydnivå, og det var mye støy og forstyrrelser. Elevene oppfattet spisepausen som stressende, så det kan være noe av forklaringen, sier Hörnell. – Ingen ting tyder på at det er noe feil med maten. Den er god og variert. Også matpakkene så stort sett bra ut. Når de ble spurt, svarte også barna at de synes maten er god, selv om ikke alt faller i smak. 

Når elevene beskriver et godt måltid med egne ord bruker de uttrykk som ”stille og rolig”, ”matro”, ”sitte og prate og ha det hyggelig” og ”spise med venner”.

Hva kan gjøres?

– Det handler om miljøet, planleggingen og gjennomføringen. Og ikke minst lydnivået.

Hovedakse

Da man begynte å jobbe med studien, var hypotesen at ulike skolematordninger kunne gi ulikt utslag på konsentrasjonsevnen. Når forskerne nå analyserer materialet, går hovedaksen derimot mellom de som spiser lite og de som spiser mye.

– Vi er blant annet opptatt av å forsøke å finne ut hvordan det går med de småspiste; om de har problemer med å følge undervisningen eller om de klarer seg like bra som de storspiste, forteller Agneta Hörnell, som selv besøkte flere av skolene, snakket med elever – og inntok en ernæringsriktig sammensatt skolelunsj.

 

Denne saken ble først publisert i NordForsk Magasin 2015

Tekst: Bjarne Røsjø
Foto av Agneta Hörnell: NordForsk/Terje Heiestad

Nyhetsbrev
Facebook