Mot en bærekraftig utvikling

12.07.2013
Et bioraffineri kan utvikle biologiske alternativer til en rekke produkter som i dag produseres av petroliumsindustrien. Anneberg bioraffineri i Sør-Sverige tilbyr forskere og industri en felles arena for utvikling og testing av bærekraftige prosjekter.

Bioøkonomi stod høyt på agendaen da Nordisk komité for jordbruks- og matforskning (NKJ) var samlet til sitt sommermøte i København. NKJs leder, Niels Gøtke, er nylig blitt valgt inn som nordisk medlem i EU-kommisjonens bioøkonomipanel. Nordisk ministerråd fortsetter sitt fokus på bioøkonomi og «grønn vekst», og NordForsk arbeider med konsultasjoner om et mulig nytt «grønn vekst»-initiativ. Det var Anneberg_4derfor helt på sin plass for komiteen å reise til Skåne for å se et helt konkret ledd i en bioøkonomisk utvikling: Anneberg bioraffineri.

Bo Mattiasson, Professor Emeritus i bioteknologi ved Lunds universitet, guidet gruppen gjennom gården Anneberg utenfor Teckomatorp i Sør-Sverige, som siden begynnelsen av 2000-tallet har vært et sentrum for forskning på fremstilling av biogass, blant annet fra gårdsavfall som halm og blader fra rotfrukter.

Fra utsiden ser gården ut som en hvilken som helst annen gård i det frodige landskapet. Men et svart utbygg over taket vitner om et plassbehov som skiller seg fra det som bygget opprinnelig ble laget for. Og her finner vi ganske riktig ikke kyr eller halmballer, men store metalltanker. Disse utgjør selve bioraffineriet, som ble installert i 2012. Her kan prosjekter for bioteknologiske prosesser som fermentering og enzymatisk nedbrytning gjennomføres i pilotskala.

Hva er bioraffinering?

Anneberg tankBioraffinering innebærer at man bruker fornybare råstoffer, ofte biprodukter fra landbruk, til å fremstille kjemikalier og produkter som plast, mat og fôr, i tillegg til energi som drivstoff, biogass og varme. I denne prosessen brukes bærekraftige og naturlige fremgangsmåter, som nedbrytning ved hjelp av mikroorganismer og enzymer, for å utnytte ressursene best mulig.

Anneberg bioraffineri har en passe stor størrelse for å kunne brukes til både utdanning, forskning og pilotprosjekter. Som del av Lunds universitet, er forskningsstasjonen også en arena for samhandling mellom forskere og industrien. Ved å kjøre tester her, kan man se om resultatene er positive nok til å satse videre mot storskala produksjon.

Til sammen arbeider 10-15 personer med ujevne mellomrom på forskningsstasjonen, alt etter hvilke prosjekter som er i gang. Studentene har ulik bakgrunn; noen er kjemikere, andre naturvitere og farmasøyter, og næringsmiddelfag og landbruk er også representert. Dette er en stor fordel, mener Mattiasson. – Det å omgi seg med andre fagretninger som man kan støtte seg på er svært nyttig, sier den energiske professoren, som til tross for sin Emeritus-tittel og lange fartstid slett ikke har planer om å trekke seg tilbake. – Det er jo så mye å gjøre her at det hadde vært for synd å pensjonere seg, ler han.

Stort potensialHalm

Akkurat nå er tankene tomme. - Vi arbeider kampanjevis, og kan ikke ha produksjon gående hele tiden, men vi kunne gjerne kjøre prosjekter oftere enn vi gjør nå, forteller professoren, og anslår at det er produksjon i tankene bare 30-40 % av tiden. Så her er det et potensial som kan utnyttes ytterligere, ikke minst av industrien. For å kunne sette i gang med større prosjekter, er det ofte nødvendig å teste produksjonen i et mindre pilotanlegg. Disse finnes det ikke så mange av, og et industrielt raffineri vil ofte ha for stor skala for selve uttestingen.

Nordisk industri går forsiktig fram sammenlignet med for eksempel amerikanerne, mener Mattiasson. – Men vi ligger langt fremme innenfor forskning på produksjon av så vel kjemikalier som biogass. Vi må bare våge å være mer risikovillige, og vi i Norden bør samarbeide for å hevde oss internasjonalt. Og her kan altså Anneberg forskningsstasjon bidra. For selv de største prosjekter starter i det små.

 

Tekst: Lisa H. Ekli
Foto: Terje Heiestad

Bildetekst: Tina Lindström, generalsekretær i NKJ og Professor Bo Mattiasson i bioraffineriet.

Nyhetsbrev
Facebook