Nasjonal forskningsfinansiering: Den norske modellen spres i Norden

09.04.2008
Nye resultatindikatorer for forskning og korresponderende modeller for forskningsfinansiering er på agendaen både i Danmark, Finland og Sverige for tiden. Diskusjonene og tilnærmingene preges tydelig av den til dels kontroversielle norske modellen som ble innført i 2006. Bladet Forskningspolitikk 1/2008 gir en oversikt over den norske prosessen og presenterer tre kommentarartikler om emnet, skrevet av nasjonale representanter fra hvert av de andre landene.
Den norske modellen
Tidlig på 2000-tallet inviterte det norske Universiets- og høgskolerådet til en stor nasjonal konferanse hvor deltagerne ble enige om å forbedre forskningsdatabasene i landet som et grunnlag for en ny resultatindikator basert på vitenskapelig publisering. Dette arbeidet pågikk i 2003–04. I 2008 har Kunnskapsdepartementet startet et arbeid for også å innlemme instituttsektoren og helseforetakene i en felles database for vitenskapelig publisering. Lykkes dette, vil informasjon om all offentlig finansiert forskning i Norge bli tilgjengelig i én bibliografisk ressurs; det foregår også aktiviteter for å kunne gjøre selve publikasjonene i elektronisk form tilgjengelige for alle via den bibliografiske basen.

Danmark: den norske modellen sett under ett
Implementering av den norske modellen er i gang i Danmark, motivert av regjeringens beslutning om å øke bevilgningene til forskning betydelig i årene som kommer, hvis universitetssektoren kan vise til dokumenterte resultater. Den nye modellen skal tre i kraft fra budsjettåret 2010. Jesper W. Schneider ved Aalborg universitet har analysert den norske modellen. Han understreker betydningen av å implementere både dokumentasjonsdatabasen for forskningspublikasjoner og indikatoren. ”[Den norske] modellens to elementer […] skal sees som en helhet”, sier han.

Finland: ulike forskningsområder – ulike indikatorer?
Undervisningsministeriet i Finland har nylig utnevnt en arbeidsgruppe for å utvikle en nasjonal database for utdannings- og forskningsaktiviteter ved finske universiteter. ”Den norske modellen, som måler både kvalitet og kvantitet med sitt nye poengsystem, er særlig interessant for Finland”, sier Hanna-Mari Pasanen ved Universitetet i Tampere i Forskningspolitikk 2008/1. Den finske debatten omkring dette temaet omfatter også en diskusjon om hvorvidt ulike indikatorer bør tas i bruk for ulike fag- og forskningsområder.

Sverige: publikasjoner og siteringer
En nylig publisert offentlig utredning i Sverige (SOU) Resurser för kvalitet fremlegger en bibliometrisk modell basert både på vitenskapelige publikasjoner og siteringer. Parallelt pågår en prosess ved svenske universiteter, for å etablere et felles system for dokumentering av forskningspublisering. Dokumentasjonssystemet er inspirert av den norske modellen, mens indikatoren ligger nærmere en bibliometrisk modell som Flandern er i ferd med å gå bort i fra. Mange svenske universiteter oppretter også egne bibliometriske institusjoner som har til oppgave å utarbeide analyser av institusjonens vitenskapelige publisering for universitetsledelsen og øvrige beslutningstakere.


(Forskningspolitikk 2008/1, hele publikasjonen er tilgjengelig her)


Nyhetsbrev
Facebook