Norden er avhengig av offensiv forskningspolitikk

25.01.2017
Norge har i 2017 formannskapet i Nordisk ministerråd og forskning er et av de viktigste satsingsområdene i programmet. – Forskning er en drivkraft for å bygge opp og legge til rette for omstilling, sa Norges daværende minister for nordisk samarbeid, Elisabeth Vik Aspaker, da programmet ble presentert.

* NordForsk Magasins intervju med Elisabeth Vik Aspaker ble foretatt høsten 2016. 20. desember 2016 tok Frank Bakke-Jensen over som Norges minister for nordisk samarbeid. 

Norge ønsker å videreutvikle en politikk og et samarbeid i Norden som er egnet til å identifisere de forskningsområdene som kan ta Norden fremover.

– I regjeringens politiske plattform er det understreket hvor viktig det nordiske samarbeidet er, både i seg selv, men også fordi vi sammen får en tydelig stemme inn i det europeiske fellesskapet, sier Elisabeth Vik Aspaker.

Forskning er en viktig faktor i programmet

Det er tre hovedspor i det norske formannskapsprogrammet: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden, og forskning er en tilbakevendende faktor.

– Uansett hvordan man snur og vender på det er forskning viktig i alle disse sammenhengene. Norden har store utfordringer knyttet til at vi må omstille oss. Vi må skaffe nye og flere bein å stå på, vi har en demografisk utvikling som gjør at vi må tenke smartere, og vi har fremtidens klima- og energiutfordringer. Innenfor alt dette spiller forskning en viktig rolle, sier hun og legger til:

– Nordisk forskning og forskningssamarbeid er et viktig supplement til det man gjør nasjonalt, men også til de store europeiske forskningsprogrammene, som Horisont 2020. Derfor mener jeg at hvis vi skal finne gode løsninger på de utfordringene vi står overfor så er vi nødt til å lære av hverandre, dele kunnskap og utvikle ny kunnskap.

Ønsker tett samarbeid om EUs personvernlovgivning

Vik Aspaker poengterer at det fra norsk side er et sterkt ønske om å produsere forskning av høy kvalitet, både gjennom å bygge videre på igangsatte nordiske forskningsprosjekter, men også å etablere et tettere samarbeid på andre forskningsområder.

– Et konkret område vi bør se på er EUs nye lovgivning for personvern. Hvordan kan vi ta vare på personvernet, samtidig som vi på en sikker måte gjør data tilgjengelige for forskning og dermed bidrar til å utvikle samfunnene i Norden videre? Hvis vi samarbeider tett om hvordan vi skal implementere den nye lovgivningen på likest mulig måte, så blir det betraktelig lettere å utlevere registerdata over landegrensene, sier statsråden og forklarer:

– Hvis de fem landene legger ulike premisser til grunn for denne implementeringen, kan det på sikt ramme forskningen ettersom det da blir vanskelig å overkomme juridiske og etiske hindringer knyttet til forskning og personvern. Vi skal ikke gå på akkord med de kjørereglene som eksisterer, men det er viktig med modernisering og dermed gjøre det lettere å utføre samfunnsnyttige forskningsprosjekter med data fra de nordiske landene. Dette er et viktig område for Norge.

Positiv til Open Access-pilot

I NordForsks rapport Open Access to Research Data – Status, Issues and Outlook foreslås det et prosjekt der NordForsk finansierer en pilot for forskningsaktiviteter som implementerer et fullt Open Access-perspektiv, fra start til mål i prosjektperioden.

– Open Access til forskningsdata er et viktig og prioritert satsingsområde for Norge og piloten er i tråd med et av hovedsporene i det norske formannskapsprogrammet; Norden i omstilling. Vi håper at NordForsks pilotprosjekt kommer i gang i 2017 og ser frem til å følge resultatene, sier Vik Aspaker.

Statsråden mener også at det er viktig å ha en god nordisk forskningspolitisk dialog og å være nysgjerrige på hva nabolandene gjør.

– Jeg håper at dialogen mellom NordForsk og de nordiske forskningsrådene er god og at den bidrar til å tilrettelegge for forskningssamarbeid der Norden står sterkt, og hvor vi kan utvikle strategisk viktige samarbeidsområder. Da kan vi bygge bro til Horisont 2020 og dermed eventuelt resten av forsknings-Europa.

Norden i Europa og verden

Med Europa og verden i stadig endring og et økende behov for nye løsninger trekker Vik Aspaker frem at mange land ser til Norden for inspirasjon.

– Vi ser at de nordiske landene har gjort mye rett i utviklingen av sine samfunn. Da jeg nylig var i Paris, hadde EU-kommisjonen et seminar der tematikken var hvordan den franske offentlige sektoren kunne lære av Norden. De fokuserte på helse, utdanning og digitaliseringen av forvaltningen. Dette er et godt eksempel på at det er stor interesse for Norden.

– Jeg håper at Norden kan bidra til å løse de store utfordringene Europa står overfor – som migrasjon, integrering, og det grønne skiftet. Da tenker jeg spesielt på oppfølgingsarbeidet av Paris-avtalen der Norden har et stort ansvar. Vi har en energiforsyning i Norden som i utgangspunktet er veldig grønn, og når EU jobber med sin energiunion er Norden en region de ser til ettersom vi har et velfungerende kraftmarked og har funnet gode løsninger, sier hun.

Til slutt understreker ministeren at Norden er avhengig av en offensiv forskningspolitikk for å utvikle seg videre.

– Det vi produserte i går, måten vi produserte ting på i går, er kanskje ikke måten å gjøre det på i fremtiden og da er forskning en drivkraft for å bygge opp og legge til rette for omstilling, avslutter Elisabeth Vik Aspaker.

Les det norske formannskapsprogrammet her

Last ned eller bestill NordForsk Magasin 2016 her

Formannskapet i Nordisk ministerråd 

Formannskapet i Nordisk ministerråd varer i ett år av gangen. Det veksler mellom de fem nordiske landene, og det landet som har formannskapsrollen, skal aktivt lede arbeidet innenfor samarbeidsområdene.

Til å støtte dette utformes et formannskapsprogram for de politiske prioriteringene til det nordiske regjeringssamarbeidet i det kommende året.Programmet presenteres av statsministeren på Nordisk råds årlige sesjon.

Institusjonene og samarbeidsorganene er viktige virkemidler for gjennomføring av programmet. Det landet som innehar formannskapsrollen i Nordisk ministerråd er også ordfører for de nordiske statsministermøtene i løpet av året. Det samme gjelder for utenriks- og forsvarsministrenes møter som alltid skjer utenfor Nordisk ministerråds regi.

Intervjuet ble første gang publisert i NordForsk Magasin høsten 2016. 

Tekst: Tor Martin Nilsen

Foto: Johannes Jansson/norden.org og Terje Heiestad/NordForsk

Nyhetsbrev
Facebook