NORDERA - Erfaringer fra det nordiske samarbeidet

01.12.2010
NORDERA-prosjektets sluttkonferanse ble arrangert på Hotel Metropole i Brussel forrige uke. Rundt 120 deltakere fra EU-kommisjonen, de nordiske institusjonene og medlemslandene var samlet for å diskutere hva Europa kan lære av det nordiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet.
Kan EU lære noe av Nordens erfaringer med forskning og innovasjon? Dette er et av de viktigste spørsmålene som ble diskutert av deltakere fra en rekke ulike institusjoner og land i Europa, både i plenum og i parallelle sesjoner sist torsdag.

Europeiske utfordringer
Anneli Pauli, vise-generaldirektør i generaldirektoratet for forskning (DG Research) i EU, pekte på de europeiske
landenes utfordringer når det gjelder forskning og forskningsinvesteringer: Mer enn 75% av verdens forskningsinvesteringer skjer utenfor EU. Vår andel er synkende som følge av fremkomsten av nye globale aktører innenfor vitenskap og teknologi. - Europa må investere mer og bedre, samtidig som vi må åpne opp for verden, sier Pauli.

Europa trenger minst én million flere forskere. Universiteter har behov for reformer og tettere forbindelser med næringslivet. Forenkling av støtte- og finansieringsordninger er én måte å møte behovene på. Sikkerhet og pensjon for mobile forskere, attraktive arbeidsforhold og sysselsetting, i tillegg til forskeropplæring er andre tiltak.

Gode hensikter er ikke nok
- God vilje og lite penger er ikke nok, sa Gard Titlestad, avdelingssjef i Nordisk ministerråd. Gode drivkrefter og felles initiativer er nødvendige for å løse de store utfordringene (”Grand Challenges”). Alle land i Europa må samarbeide, og Norden kan utgjøre en byggestein i dette samarbeidet.

- Samlet er Norden verdens 10. største økonomi. Regionen er et forsknings-og innovasjonsområde, og en del av det europeiske forskningsområdet (ERA). Norden her ledende i Europa innenfor utdanning, og er en region som fremmer forskermobilitet.

Samarbeid er en drivkraft for kvalitet
NordForsk-direktør Gunnel Gustafsson beskrev forskning relatert til ”Grand Challenges”, og de områdene hvor vi møter globale utfordringer. Disse utfordringene kan komme fra naturen, fra næringsliv eller fra sosiale forhold. - Vi har ikke lenger råd til å gjøre de samme tingene hver for oss. Hvis vi mener alvor innenfor forskning og innovasjon, må vi tenke på arbeidsdeling, sier Gustafsson.

Noen er bekymret for at forskning relatert til ”Grand Challenge” vil ta ressurser fra grunnforskningen, men dette bør ikke skje.

Ingen grenser
- Det finnes ingen grenser i forskning, fortsatte Riitta Mustonen, visepresident ved Finlands Akademi. - Unge forskere kan bare utvikle seg gjennom mobilitet og internasjonalt samarbeid. Men det er viktig å merke seg at det finnes ulike typer mobilitet. I globaliseringens tidsalder med ny teknologi er mobilitet ikke lenger begrenset til fysisk tilstedeværelse eller lange tidsperspektiv.

- Kulturkonflikter og kommunikasjonsproblemer er de fremste utfordringene for samarbeid og mobilitet mellom akademia og næringsliv, uttalte Martin Hynes, direktør for det irske forskningsrådet ”Irish Research Council for Science, Engineering and Technology”. Han fortalte at Irland har gode erfaringer med å utvikle samarbeidet ved hjelp av klyngemodeller.

Tillit, fleksibilitet og bottom-up prosesser
Mark Boden, leder innenfor ”Knowledge for Growth”-enheten ved IPTS, pekte på tillit, kulturell nærhet, fleksibilitet og godt styresett som mulige årsaker til at de nordiske landene har lykkes med felles finansiering og ”common pot”. Toppforskningsinitiativet er et godt eksempel på dette.

Selv om rapportutkastet gir uttrykk for at oppnåelsen av felles forskningsinfrastruktur i Norden er heller lav, hevdet Lars Börjesson, professor ved Chalmers Tekniska högskola, at Norden er sterkere på dette området enn man ofte får inntrykk av. Han nevnte eksempler på både nordiske og europeiske installasjoner som ligger i Norden, slik som ESS i Lund, Sverige. Börjesson mener det finnes et stort potensial for å utvikle det nordiske samarbeidet ytterligere.

-Betydningen av å knytte sammen forskning og innovasjon
Ivar H. Kristensen, administrerende direktør i Nordisk InnovationsCenter, argumenterte for at en bred tilnærming til innovasj
on er nødvendig.

- Selv om de nordiske landene har mange likhetstrekk, er det interessant å merke seg at forsknings- og innovasjonspolitikken i de ulike landene er veldig forskjellig, påpekte Kristin Oxley, rådgiver i Norges forskningsråd. Koblingen mellom forskning og innovasjon er en av de mange utfordringene som møtes på ulike måter i de ulike nordiske landene.

Fredrik Melander, seniorrådgiver i Nordisk ministerråd, hevdet at det ikke finnes noen region med større potensiale for nært samarbeid mellom forskning og innovasjon enn Norden. Likevel finnes det få virkelig gode eksempler.

Når skaper samarbeid merverdi?
Når er det en god idé å samarbeide nordisk? Når gir det merverdi? Hans Borchgrevink, spesialrådgiver i Norges forskningsråd, foreslo at i stedet for å snakke om nordisk merverdi, bør vi snakke om den merverdien som nordisk samarbeid kan føre til, ettersom samarbeidet ikke har noen merverdi i seg selv. Når bør vi samarbeide? Hvordan skal vi dele ressurser og kostnader? Hvordan organiserer vi oss, og sist men ikke minst - hvordan prioriterer vi?

De ulike diskusjonene under konferansen viste en rekke ulike perspektiver. - Dette er akkurat det resultatet vi håpet på, og vi skal gjøre vårt beste for å innarbeide disse synspunktene i den endelige rapporten, sier Pernille Rieker, konferansearrangør og prosjektleder for NORDERA.

Resultatene av NORDERA-prosjektet ble presentert i et rapportutkast, som utgjorde grunnlaget for diskusjonene under konferansen. Isi Saragossi, avdelingsdirektør i DG ENTR., karakteriserte rapporten som åpen og ærlig, og berømmet viljen til å se også på de områdene der man har mislykkes, i tillegg til suksesshistoriene i det nordiske forskningssamarbeidet.

Synspunkter og anbefalinger fra konferansen skal reflekteres i NORDERA-prosjektets sluttrapport som publiseres i desember.

Les mer om NORDERA her

Foto: Terje Heiestad

Hovedfoto: Carlo Rizzuto, Ivar H. Kristensen og Mark Boden under paneldiskusjonen
Foto nr. 2: Anneli Pauli
Foto nr. 3: Gard Titlestad, Gunnel Gustafsson og Carlo Rizzuto under paneldiskusjonen
Foto nr. 4: Gunnel Gustafsson
Foto nr. 5: Riitta Mustonen
Foto nr. 6: Carlo Rizzuto, Ivar H. Kristensen, Mark Boden og Riitta Mustonen
Foto nr. 7: Lars Börjesson og Riitta Mustonen
Foto nr. 8: Ivar H. Kristensen
Foto nr. 9: Quentin Cooper, britisk forskningsjournalist kjent fra BBC, hadde rollen som konferansier under NORDERA-konferansen.
Nyhetsbrev
Facebook