NordForsk-prosjekt undersøker hva terrorfrykt gjør med deg – og med samfunnet

Forsker Sveinung Arnesen (t.v) og forskningsleder Dag Arne Christensen, Uni Research Rokkansenteret. Foto: Andreas R. Graven, Uni Research

NordForsk-prosjekt undersøker hva terrorfrykt gjør med deg – og med samfunnet

25.05.2018
Fører trusselen om terror til et styggere, mer hatsk politisk ordskifte og svekket tillit til myndighetene? Det skal forskerne i NordForsk-prosjektet, The Challenge from Terrorism in the Nordic Countries: An analysis of citizens’ reactions, policy responses and legitimacy, finne ut.

Dag Arne Christensen, ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen, leder det treårige prosjektet som ble tildelt nesten 10 millioner norske kroner i mars 2018. Prosjektet er en del av NordForsks program om samfunnssikkerhet.

– Demokratiet som styringsform presses av terrorhandlinger, og av en stadig overhengende terrorfare. Det oppstår et dilemma mellom å ivareta sikkerheten for befolkningen og samtidig unngå at folks frihet og privatliv innskrenkes unødig. Det er behov for mer kunnskap om hvordan demokratiske stater skal håndtere dette dilemmaet, sier forskningsleder Dag Arne Christensen.

Høy grad av tillit og konsensus har preget de nordiske demokratiene i årtier. Spørsmålet er om disse grunnpilarene for stabilitet, ro og forutsigbarhet i samfunnet kan rokkes ved.

– Vi er interesserte i konsekvensene av at folk blir redde og sinte. For å oppsummere kjernen i vårt nye forskningsprosjekt enkelt: vi vil avdekke hvordan terror påvirker folk, og hvordan terror påvirker politikken, sier han.

–Hvorfor er det viktig å vite hva folk oppfatter som terror? 

– Når en hendelse defineres som terror blir virkemidlene ofte sterkere i et forsøk på å hindre fremtidige tilsvarende anslag. Definisjonen har noe å si for hvordan man forholder seg til problemet. Og frykt for terrorangrep gjør at politikerne kan bli mer tilbøyelige til å tillate mer overvåkning og mer inngripen i privatsfæren. Det er viktig å finne ut hva folk mener om tiltakene som innføres mot terror, og om det er et samsvar, en legitimitet i forholdet mellom risiko og sikkerhet, sier Sveinung Arnesen, også ved Uni Research Rokkansenteret.

Prosjektet er unikt fordi det blant annet omfatter et samarbeid om data fra medborgerpanelene i både Norge, Sverige og på Island. Universitetet i Reykjavik og Gøteborgs Universitet er partnere i prosjektet, i tillegg til Universitetet i Bergen.

Det er første gang medborgerpanelene i de nordiske landene benyttes i et forskningsprosjekt på en slik omfattende måte over tid, og sikrer forskerne en høy metodisk kvalitet og dermed resultater til å stole på:  

– Gjennom medborgerpanelene vil vi få gode data på folks holdninger til virkemidler i antiterror-politikken, som for eksempel overvåkningsmetoder. Vi kan følge de samme personene over tid, og se om holdninger og meninger endrer seg, sier Arnesen.

Les hele artikkelen hos Uni Research 

Les mer om Nordisk program om samfunnssikkerhet

Tekst og foto: Andreas R. Graven, Uni Research

 

Lone Jessen - Seniorrådgiver
Kontaktperson Lone Jessen
Seniorrådgiver
Work +47 901 98 037
Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter om våre aktiviteter og utlysninger gjennom vårt nyhetsbrev på e-post.

Abonnér her