Nordisk eVitenskap i fokus i Helsinki

05.10.2011
Om lag 150 deltakere fra forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter møttes 29.-30. september på eScience-konferansen i Helsinki for å diskutere de mulighetene som åpner seg gjennom utviklingen av nye elektroniske forskningsmetoder og -redskaper. Det ble en vellykket konferanse med en rekke ulike perspektiver på disse temaene.

Tapio KosunenStatssekretær Tapio Kosunen ved Finlands Undervisnings- og kulturministerium åpnet konferansen ved å oppfordre til å bruke eVitenskap som en døråpner, og gå fra ord til konkret handling ved å dra nytte av nordisk samarbeid. Han nevnte Toppforskningsinitiativet som et godt eksempel på dette: – Toppforskningsinitiativet viser en lovende vei for det nordiske eScience globaliseringsinitiativ.

De nordiske landenes investeringer i eVitenskap og eInfrastruktur er betydelige, selv i økonomisk vanskelige tider. Nordisk ministerråds generalsekretær, Halldór Ásgrímsson, påpekte at selv om nordiske IKT-brukere er blant de mest avanserte i verden, må vi bruke vår kunnskap på en smartere måte og sørge for at vår forskning og våre investeringer gir større effekt, for eksempel gjennom innovasjon i helsesektoren. – Nordiske erfaringer og initiativer kan gi gode innspill til utviklingen av europeiske strategier på eVitenskapsfeltet, mener Ásgrímsson.

Datasharing eller dataflirting?

Hovedtaler Professor Carole Goble fra University of Manchester inspirerte mange med sitt innlegg om hvordan eVitenskap påvirker måten vi forsker på. Goble har vært involvert i eVitenskapsprosjektet myGrid i ti år, og presenterte blant annet forholdet mellom prosessen, det sosiale og det tekniske som et tannhjul: - Vi har en ny generasjon av sosiale mennesker, og en ny generasjon av verktøy. Det sosiale er viktigere enn det tekniske, men det tekniske kan revolusjonere det sosiale. Dilemmaet mellom deling og konkurranse var et tema som mange, inkludert Goble, berørte. Goble brukte uttrykket dataflirting, som et alternativ til datasharing, nettopp på grunn av mangelen på et belønningssystem for deling. – Gjenbruk er en viktig verdi i eVitenskap. Vi ønsker at alle skal dele med hverandre, men det finnes i dag ingen sosial modell for dette.Sverker Holmgren

Sverker Holmgren, NordForsks programdirektør for det nordiske eScience globaliseringsinitiativ avsluttet den første dagens fellessesjoner med å fortelle om bakgrunnen for dette initiativet. – Vi har store ting foran oss. Felles initiativer eksisterer allerede, og vi skal bygge videre på disse verdiene og sammen skape noe nytt, fortalte Holmgren.

Noen av utfordringene vi står overfor på eVitenskapsfeltet handler om sikkerhet, juridiske reguleringer og retningslinjer, personlig identifiserbare data i offentlig sektor, styring, tillitsnivå og kontroll over systemer og data. eVitenskap, muligheter og utfordringer og Grønn IKT var hovedtemaene for de 16 parallelle foredragene som fullførte konferansens første dag.

Grunnleggende eInfrastruktur

Temaet eInfrastruktur var gjennomgående for mange presentasjoner, og spesielt aktuelt innenfor dette området er Nordic eInfrastructure Cooperation (NeIC). Nordic Data Grid Facility har gitt grunnlaget for en bredere samarbeidsorganisasjon for eInfrastruktur for data og tungregning (HPC), under det nye navnet Nordic eInfrastructure Cooperation (NeIC), og nettopp denne dagen ble det i NordForsks styremøte i Vilnius besluttet at NeIC blir en egen enhet under NordForsks struktur. På denne måten inkluderes både eVitenskap og eInfrastruktur innenfor NordForsks rammer.

Uten eInfrastruktur kan det ikke finnes noe nordisk eller europeisk forskningsområde, påpekte blant annet Gudmund Høst, spesialrådgiver ved Norges forskningsråd og direktør for ISC4.eu Frans de Bruïne: – Uten europeisk eInfrastruktur, ingen eVitenskap i verdensklasse, mindre innovasjon og økonomisk vekst.

eScience salMange nevnte også betydningen av en riktig tilnærming til feltet, hvor kombinasjon av top-down og bottom-up gjør helheten mulig: Klare behov og initiativer fra forskningsmiljøene på den ene siden, og politisk vilje til å prioritere feltet høyt på den andre.

Under diskusjonen om grønn IKT ble det konstatert at store datasentre som betjener hele verden, som for eksempel Google og Facebook, er svært energikrevende, både når det gjelder kjøling og drift. Det er store fordeler ved å plassere slike energikrevende datasentre i kalde klimaområder som de nordiske landene, som dessuten kan tilby lokalt produsert energi. Professor Lennart Johnsson fra Kungliga Tekniska Högskolan omtalte energiforbruket i dagens datasentre og stilte det noe provoserende spørsmålet: Skyldes dagens klimaendringer den økende databruken?

Konferansens siste dag bød på nye fellessesjoner av direktør for CSC Leif Laaksonen, direktør for ISC4.eu Frans de Bruïne, Dr. Björn Lundell fra Universitetet i Skövde, Krista Varantola, Chancellor ved Universitetet i Tampere og leder for Forskningsetiska delegationen i Finland, og Marie Sandberg ved CSC. Konferansen ble avrundet med en paneldiskusjon hvor man skapte en god avsluttende dialog omkring konferansens hovedtemaer.

Nordisk samarbeid er i en særstillingJuni Palmgren, eScience-konf.

Flere nevnte det unike utgangspunktet vi har i Norden, blant annet Jan-Eric Litton, professor ved Karolinska institutet og koordinator av det nordiske biobankinitiativet BBRMI Nordic: – De nordiske biobankene er i en særstilling internasjonalt, og dette gir oss en unik mulighet til å samarbeide. Her kan vi ta en ledende rolle og vise vei, samtidig som vi tar del i europeiske prosjekter. Juni Palmgren, professor ved Stockholms universitet understreket også det nordiske potensialet for biobanker og register til forebygging, tidlig påvisning og kur.

Frans de Bruïne fremhevet også de nordiske landenes gode utgangspunkt for regionalt samarbeid innenfor Frans de Bruïne, eScience-konf.eVitenskap og eInfrastruktur. – Regionalt samarbeid er generelt underutviklet. Det har potensial for å komplimentere det europeiske samarbeidet – ikke konkurrere med det. Nasjonal, regional og europesk politikk på området må koordineres. Vi må spørre oss selv: Hvordan oppnår vi de beste resultatene?

Nettopp dette spørsmålet leverte denne konferansen mange svar på. Dette komplekse feltet har et mangfold av løsninger, og dialog og samarbeid er veien framover.

Konferansen er en del av det finske formannskapet i Nordisk ministerråd, arrangert i samarbeid mellom Undervisnings- och kulturministeriet og Arbeids- og næringsministeriet i Finland, IT-centret för vetenskap (CSC), Nordisk ministerråd og NordForsk.

Presentasjonene fra konferansen er tilgjengelige på konferansens nettsider

Tekst: Lisa H. Ekli
Foto: Terje Heiestad

 

Bilde 1: Konferansen om eVitenskap i Helsinki 29.-30. september bød på innsikt og debatt. Her fra venstre Frans de Bruïne, Jan-Eric Litton og Pentti Pulkkinen under paneldebatten.
Bilde 2: Statssekretær Tapio Kosunen
ved Finlands Undervisnings- og kulturministerium
Bilde 3: Sverker Holmgren, Programdirektør for det nordiske eScience globaliseringsinitiativet
Bilde 4: Diskusjon i salen ledet av Gudmund Høst, spesialrådgiver ved Norges forskningsråd
Bilde 5: Juni Palmgren, professor ved Stockholms universitet
Bilde 6: Frans de Bruïne, direktør for ISC4.eu

Nyhetsbrev
Facebook