Nordisk kosthold blant de beste

Helle Margrete Meltzer, Agneta Hörnell og Harriet Strandvik diskuterer nordisk kosthold under Forskningsdagene 25. september 2015. Foto: Terje Heiestad.

Nordisk kosthold blant de beste

25.09.2015
- Vi bør være stolte av den nordiske maten, mener Harriet Strandvik, prosjektleder for barn, mat og helse innenfor Nordisk ministerråds program Ny Nordisk Mat, - den kan være minst like sunn og velsmakende som for eksempel middelhavsdietten.

Etter en god nordisk frokost på Forskningsdagene-seminaret «Den nordiske dietten» i regi av NordForsk og Norden i Fokus i dag er det lett å være enig med Strandvik. Det er også Helle Margrete Meltzer, Ernæringsfysiolog og Forskningssjef ved Folkehelseinstituttet. I sin presentasjon forteller hun om Nordic Nutrition Recommendations (NNR) - en samling felles nordiske kostholdsanbefalinger som ligger til grunn for de rådene som myndighetene i de enkelte nordiske landene gir sine innbyggere. Hvert åttende år utarbeider en arbeidsgruppe med nordiske eksperter en ny versjon av anbefalingene, og Meltzer er én av to nordmenn som bidro til siste utgave fra 2012.

- Vi ser mange likheter i kosthold og sykdomsmønstre i de nordiske landene, forteller Meltzer, og fortsetter: - En felles nordisk tilnærming gir også et sterkere politisk verktøy. Grunnlaget for å gi råd om kosthold, baseres på summen av resultatene fra en lang rekke studier, og forskningsgrunnlaget for dette arbeidet er meget bredt, sier Meltzer. Hun trekker fram motsetningen mellom dette systematiske arbeidet og mange presseoppslag de senere årene, hvor resultater fra enkeltstudier gis stor oppmerksomhet.

Skolemat

Barn og skolemat var tema da professor Agneta Hörnell fra ProMeal, et prosjekt under NordForsks Education for Tomorrow-program, tok over talerstolen. Sammen med sine nordiske forskerkollegaer, har hun undersøkt skolemat-ordningene i Norge, Sverige, Finland og Island for å finne ut om skolemat bidrar til et sunnere kosthold og bedre læring for barna. Dette er et tema som står jevnlig på den politiske agendaen i flere nordiske land, kanskje spesielt i Norge - det eneste nordiske landet hvor barna ikke får servert skolemat.

Mer enn 800 tiåringer har vært med på studien. Og noe av det viktigste for barna, ser ut til å være selve miljøet rundt måltidet. En stille og rolig stund sammen med venner var mange barns ønske for lunsjpausen, mens realiteten ofte var langt mer støyende og stressende. Mange barn fortalte at de syntes det var viktig at maten var sunn, men forsynte seg likevel ikke særlig mye av for eksempel salatbuffeten. Og hva er egentlig best - en usunn lunsj som går ned på høykant eller en sunn og godt sammensatt matpakke som blir med hjem uspist?

Kortreist og anerkjent

Bevisstheten omkring den nordiske maten er i endring på mange områder i samfunnet vårt. – Vi ser en sult etter å vite hvor maten kommer fra, forteller Harriet Strandvik. Hun trekker fram initiativer som «Bondens Marked» som eksempler på hvor populær lokal og kortreist mat er blitt i Norden. I tillegg er nordiske kokker blitt internasjonalt anerkjente, blant annet gjennom gode resultater i internasjonale kokkekonkurranser. Dette bidrar til å øke stoltheten for den nordiske matkulturen, mener hun.

Samtidig slår hun et slag for samarbeid på tvers av sektorer, for eksempel i krysningspunktet mellom mat og turisme. – Når vi jobber tverrsektorielt, får vi til kreative og gode løsninger. Det er sånn vi sikrer en god utvikling framover, mener hun. Og her har prosjektet Ny Nordisk Mat vært med på å bidra i riktig retning. Men er den egentlig ny, den nordiske maten? – Det er nok den samme gamle nordiske maten, innrømmer hun, – men på en ny måte.

Se bilder fra arrangementet på vår flickr-konto!

 

Tekst: Lisa H. Ekli
Foto: Terje Heiestad

Nyhetsbrev
Facebook