Nordisk mat er sunn

15.06.2012
Nordisk mat er like sunn som middelhavsmat. Det slår nordiske ernæringseksperter fast. For femte gang har nordiske ernæringseksperter laget felles anbefalinger om hva vi helst bør spise og drikke. Anbefalingene ble presentert på den nordiske ernæringskonferansen i Reykjavik 3. - 5. juni.

Mat står høyt på helse-dagsordenen i Norden. Mange nordiske forskere jobber nå med ernæringsspørsmål, og flere tusen forskningsartikler danner sammen grunnlaget for de nye anbefalingene.

 

Mye fokus er rettet mot den tradisjonelle, nordiske maten – matvarer som fullkornbrød, fisk, løk, rotfrukter, frukt og bær.

 

Konklusjonen er, kort sagt, at vi ikke behøver å forandre mye i det som anses som godt, nordisk kosthold. Forslaget til de nye nordiske anbefalingene for mat og drikke er stort sett de samme som før. Nå vet vi nemlig at nordisk mat kan være like sunn som middelhavskosten.

 

Mye ny kunnskap

De siste fem årene har det bygd opp flere nye forskningsmiljøer på mat i Norden. NordForsk har finansiert tre Centers of Excellence (NCoE) på området mat, helse og ernæringsforskning. Disse nærmer seg nå en avslutning.

 

WulfBecker6sept20113.jpgProfessor Wulf Becker ved Livsmedelverket i Uppsala, har ledet det omfattende arbeidet med de nye, nordiske ernæringsanbefalingene. Han sier:

 

– Vi har lenge ment at den nordiske maten er sunn, men vi har ikke hatt nok vitenskapelige bakgrunn til å kunne slå det sikkert fast. Nå har vi nok evidensbasert forskning til å hevde at et  tradisjonelt nordisk kosthold er like bra for folkehelsen som middelhavskosten.

 

– Med de tre forskningssentrene, finansiert av NordForsk, har vi fått mye ny kunnskap. Samtidig har vi kunnet bygge opp nye forskermiljøer som har hevet kompetansen på mat i Norden. Mange av forskerne som har deltatt i disse sentrene har også vært med på å utforme anbefalingene, forteller Wulf Becker.

Trendy nordisk mat

Wulf Becker mener nordisk forskning på mat har vært med på å bane vei for gastronomien. Slik er det de siste årene blitt en positiv kobling mellom matforskning og gastronomi i Norden.

 

– Vi har sett at nordisk mat er blitt trendy, både i de nordiske landene og internasjonalt.

 

Nordisk mat er blitt et begrep. Og ser vi nærmere etter, så finner vi at denne maten ikke skiller seg nevneverdig fra det gammeldagse kostholdet i middelhavslandene.

 

– Mye er likt. Tidligere spiste man mye mer fullkorn også i middelhavsområdene. Man spiste ganske mye fisk og lite kjøtt, akkurat som her i Norden, forteller Wulf Becker.

 

Hvorfor nordiske anbefalinger?

Det nordiske samarbeidet innen ernæringsforskning startet allerede på 1960-tallet. Nordiske kostholdsanbefalinger har vi hatt siden 1980. Men hvorfor trenger vi nordiske anbefalinger for mat, når vi både har nasjonale anbefalinger, europeiske anbefalinger og WHO sine anbefalinger?

 

– Vi er ganske like både når det gjelder matvaner og kostrelaterte sykdommer her i Norden. Derfor føles det naturlig å ha en felles plattform.

 

- Det er dessuten et stort arbeid å lage hvert av de nordiske landenes nasjonale anbefalinger. Kravene til dokumentasjon for anbefalinger som dette er blitt mye større. Hvert nordisk land har begrensede ressurser og det er ikke enkelt å finne tilstrekkelig mange eksperter i hvert land. Når vi nå har lagd nordiske anbefalinger, har vi benyttet oss av rundt 100 eksperter i dette arbeidet. På nordisk nivå har vi slik fått et mye bedre underlag for å gi råd, sier Wulf Becker.

 

Bruker biomarkører

Ernæringsforskerne har lenge slitt med målemetodene sine. Mye av forskningen har foregått ved å bruke spørreskjemaer. Men når du spør folk om hva de spiser, er svarene langt fra alltid til å stole på. Mange svarer trolig det de tror er riktig svar. Slik kan det store bildet av befolkningens kosthold bli feil.

 

Nå har forskerne endelig fått bedre målemetoder. Det handler om nyutviklede biomarkører som gjør denne forskningen langt enklere. Biomarkører er stoffer i vev, blod eller urin som kan analyseres og som sammen sier noe om hva en person har spist og drukket, eller hvor mye kroppen inneholder av et næringsstoff.

 

Et av NordForsk sine NCoEer, forskningssenteret Nordic Health – Whole Grain Food (HELGA), har for eksempel utviklet en biomarkør som gjør det mulig å måle hvor mye fullkorn en person har spist. Wulf Becker mener dette betyr mye for ernæringsforskningen.

 

Vitamin D og selen

Da forslaget til de femte nye, nordiske ernæringsanbefalingene ble presentert på Island, var det ikke mye nytt i forhold de forrige anbefalingene.

 

Viktigste endringer er at daglig inntak av vitamin D og selen i Norden blir foreslått økt. Den nordiske arbeidsgruppen bak anbefalingene mener at man også bør vurdere å øke jod-anbefalingene for gravide og ammende mødre.

 

Fortsatt er dette viktig i et godt kosthold i Norden:

 

  • Rikelig med fiberrike næringsmidler fra planteriket. For eksempel mørkegrønne bladgrønnsaker, kål og løk, bønner, erter og rotfrukter.
  • Frukt og bær
  • Nøtter
  • Helkornprodukter
  • Fisk og annen sjømat
  • Mykt, flytende matfett
  • Magre meieriprodukter

 

Positiv trend i Norden?

De rundt 400 konferansedeltakerne fikk presentert en positiv nyhet både fra vertslandet Island og fra Sverige: Det kan se ut til at overvektsepidemien blant barn og unge endelig bremser.

 

Kanskje fordi flere følger anbefalingene om hva som er et godt kosthold.

 

Nye tall fra både Sverige og Island viser at antallet barn og unge som sliter med overvekt, ikke fortsetter å øke. Samtidig ser forskerne bak de nye dataene fra Sverige en annen utvikling også: Barn av foreldre med lav utdanning blir stadig mer overvektige, mens barn av foreldre med høyere utdanning ikke blir det.

 

– Noe kan tyde på at de sosiale forskjellene øker, sier Becker.

 

– Vi kan ikke slå oss til ro med dette. Det er fortsatt en relativt stor andel overvektige barn og ungdommer i Norden.

 

Tekst: Siw Ellen Jakobsen
Foto: Norden.org
Nyhetsbrev
Facebook