Nordisk biobank i Kongressen

27.06.2012
Den nordiske biobankinfrastrukturen BioBanking and Molecular Resources Research Infrastructure (BBMRI), har nå vært i Washington DC og presentert seg, blant annet for den amerikanske kongressen.

– Interessen for det nordiske samarbeidet var stor, forteller Jan-Eric Litton, professor ved Karolinska Institutet og leder for BBMRI Nordic. Infrastrukturen er støttet av NordForsk i en strategisk satsing på nordisk samarbeid innen forskningsinfrastruktur.

Dette nordiske pilotprosjektet skal undersøke hvilke faktorer i miljø og gener som forårsaker tarmkreft hvordan kreften kan oppdages tidligere.

Det unike med dette samarbeidet er at man her kan samle data gjennom storskalastudier på en sykdom som er såpass sjelden at hvert enkelt land ikke har tilstrekkelig mengder data hver for seg.

Et langsiktig arbeid

Det var Europaparlamentet som tok initiativ til møtene i Washington DC.  Tre infrastrukturer ble presentert. BBMRI var den eneste biobankinfrastrukturen som ble presentert fra Europa.

I tillegg til møtet i kongressen, ble infrastrukturen også presentert ved den irske, franske og østerrikske ambassaden i dagene 4.-6. juni.

Målet med disse møtene er å oppmuntre til videre dialog om internasjonalt forskningssamarbeid mellom medlemmene av den amerikanske kongressen, tjenestefolk fra EU, ledende internasjonale forskere og deres industripartnere. Man ønsker å øke bevisstheten blant beslutningstakerne om hvor viktig det er at det vitenskapelige, regulatoriske og politiske nivå samarbeider.

– Det var hyggelig å bli invitert. Oppmerksomheten rundt vårt prosjekt er svært viktig for oss. Hvor nyttig det vil være for oss på sikt, er vanskelig å si. Dette er et arbeid med et langsiktig perspektiv, sier Litton.

 

Samarbeid med Pfizer

Et konkret resultat av at internasjonal kontakt er nyttig, er at legemiddelfirmaet Pfizer nå ønsker et samarbeid med BBMRI Nordic.

Litton forklarer det slik:

– Et problem innen medisinsk legemiddelforskning at kostnadene til denne type forskning er veldig høye, samtidig som det ikke kommer så store resultater ut av den. Biobankforskning blir i stadig viktigere for denne type forskning.

 

Det finnes helseregistre og biobanker også utenfor Norden, men det unike her hos oss er at registrene har så like strukturer at det lar seg gjøre å kombinere dem. Det er også unikt at registrene inneholder personnumre, slik at man kan følge utviklingen hos enkeltindivider over mange år.

 

Et annet problem innen Big Pharma er de fleste kliniske prøver i forbindelse med legemiddelforskning dag blir gjort i Kina og India. De store legemiddelfirmaene er svært interessert i å få noe på europeisk nivå.

– Dette er også noe av bakgrunnen for at de er interessert i oss, sier Litton.

 

Foregangsland

De nordiske landene har vært foregangsland i utviklingen av registerbaserte biobanker, altså systematiserte samlinger av biologisk materiale med tilhørende databaser som blant annet kan brukes i forskning.

– Det er lett å samarbeide i Norden, sier Litton. Han tror at dette blir en styrke med hensyn til kvalitet.

– Når vi er flere som samarbeider disse prøvene, er jeg overbevist om at kvaliteten også blir bedre.

Dersom man oppnår gode resultater av dette samarbeidet, vil de samme prinsippene også kunne brukes systematisk for en rekke andre sykdomsstudier på nordisk nivå, mener Litton.

Tekst: Siw Ellen Jakobsen

Nyhetsbrev
Facebook