Nordiske land har gode helsekort på hånden

09.09.2011
De nordiske landene bør samarbeide mer om forskning med utgangspunkt i biobanker og registerdata og innenfor klinisk forskning. Her ligger vi nemlig langt fremme. Det sier Nordisk samarbeidsorgan for medisinsk forskning (NOS-M) i sitt nye strateginotat.
Nordiske land har gode helsekort på hånden

Foto: HUNT biobank/NTNU

Nordisk samarbeidsorgan for medisinsk forskning (NOS-M) består av representanter fra de nordiske forskningsrådene. I et nytt strateginotat peker utvalget på særlig to konkrete muligheter for å styrke det nordiske medisinske forskningssamarbeidet: Biobanker og klinisk forskning.

- Med de rette grepene kan de nordiske landene ta en ledende rolle i Europa innenfor medisinsk forskning, sier Norges forskningsråds representant i det nordiske samarbeidsorganet og leder av gruppen, professor og dekan Stig Slørdahl ved NTNU.

To viktige konkurransefortrinn

De store helsemessige utfordringene er de samme i de nordiske landene som i resten av den vestlige verden: en aldrende befolkning, nye livsstilsykdommer, antibiotikaresistens og den raske spredningen av infeksjonssykdommer i en global verden, kompliserte etiske spørsmål som følge av nye teknologi og sosial ulikhet i helse. I møtet med disse utfordringene har de nordiske landene to spesielt gode kort på hånden:

Det første er gode helseregistre og store biobanker. Kombinert med at hver innbygger i de nordiske landene har et personnummer, er dette et utmerket utgangspunkt for banebrytende, medisinsk forskning.

– I biobankene ligger et stort, uutnyttet potensial for medisinsk forskning av høy kvalitet, sier Slørdahl. Klinisk utprøving av nye medikamenter, genetisk forskning og studier av hvordan ulike miljøfaktorer påvirker folks helse er noen eksempler på aktuell forskning med utgangspunkt i biobankene.

Det andre gode kortet de nordiske landene har på hånden er den offentlige helsetjenesten. Helsetjenesten i Norden holder høy standard, er godt organisert, har høyt kvalifisert personal, utstyr av høy kvalitet og er tilgjengelig for hele befolkningen. I tillegg er universitetene og universitetssykehusene eid av det offentlige. Sammen åpner dette en rekke dører innenfor klinisk medisinsk forskning.

- Klinisk forskning av høy kvalitet er en forutsetning for å utdanne dyktige leger og drive helsetjenesten effektivt. Enda sterkere koblinger mellom grunnforskning og klinisk forskning, og nytt fokus på karriereveien for kliniske forskere er viktig. Forskningsresultater bør telle positivt i en klinikers karriere – og klinisk erfaring bør slå ut positivt i en forskerkarriere, heter det i rapporten.

Kan bøte på svakheter ved å være små land

Mange likheter mellom de nordiske landene og lang tradisjon for politisk samarbeid på nordisk plan øker sjansen for samarbeidssuksess på forskningsfronten. Faktisk starter et nordisk samarbeidsprosjekt for å utvikle en felles forskningsinfrastruktur for biobanker og utnytte potensialet i de nordiske biobankene opp nå i høst. I første omgang blir dette et pilotprosjekt med fokus på tykktarmskreft. Les mer om det NordForsk-støttede Joint Nordic Biobank Research Infrastructure her.

Les den nye rapporten her

Les mer om NOS-M her

 

Tekst: Synnøve Bolstad, Norges forskningsråd

Nyhetsbrev
Facebook