Norske kjønnsforskere vil internasjonaliseres

14.09.2006
Fire studenter fra Universitetet i Oslo har kartlagt hvilke utfordringer norske kjønnsforskere møter når de vil ut av Norge. Språkkunnskaper og nettverksbygging er ikke uproblematisk, viser det seg.
Sentrale spørsmål i undersøkelsen var hvordan kjønnsforskerne forholder seg til internasjonalisering, og hvorvidt kjønnsforskningen skiller seg fra andre forskningsområder på dette feltet.

Språkbarrierer
– Den største barrieren mot internasjonal publisering, slik forskerne opplever det, er språk, sier en av studentene bak undersøkelsen.
89 prosent av respondentene hadde publisert artikler på et annet språk enn skandinavisk, men mange meddeler at de ikke har andre engelskkunnskaper enn dem de fikk på skolen.

Dessuten nevner flere at de kunne tenke seg et kurs i ”EU-språk for dummies”. De føler at de drukner i ord og uttrykk de ikke vet hva betyr, og i innforståtte beskrivelser av institusjoner de ikke helt kjenner organiseringen og strukturen til.

Nettverksbygging
96 prosent av de spurte svarer at de har deltatt i uformelle, internasjonale forskningsnettverk. 75 prosent deltar i formaliserte nettverk, mens 25 prosent faller utenfor. De som er flinkest til å delta i nettverk, er seniorforskere og professorer ved et senter for kvinne- og kjønnsforskning ved ett av universitetene. Stipendiater deltar minst i internasjonale nettverk, og skylder på mangelen på invitasjoner inn i de gode selskap.

Det er KILDEN (informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning) som har bestilt undersøkelsen Internasjonalisering – "Just doing it”, som er utført av studentene Tord Pedersen, Chiu Wai Mickey Yip, Inger Wold og Rasmus Durban Jahr fra Universitetet i Oslo. Undersøkelsen består av en landsomfattende spørreundersøkelse med 220 forskere som respondenter. I tillegg er 10 kjønnsforskere dybdeintervjuet.
Nyhetsbrev
Facebook