Nytt NordForsk styrker innovasjon og forskning i Norden

10.08.2004
Et nytt nordisk forskningsorgan, NordForsk, skal gjøre Norden til en førende region innen forskning og innovasjon. Målet er å også tiltrekke seg forskningsinvesteringer og dyktige forskere fra land utenfor Norden. Det skriver de nordiske forskningsministrene i denne artikkelen.
Av: Ulla Tørnæs og Helge Sander (Danmark), Tuula Haatainen (Finland), Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir (Island), Kristin Clemet (Norge) og Thomas Östros (Sverige)

Norden er rikt på råvarer. Vi har fisken i havet mot vest, skoger med tømmer mot øst og området er rikt på olje og andre mineraler. Likevel er innbyggernes kunnskap og kompetanse den viktigste råvaren vi har. I juni besluttet vi som nordiske undervisnings- og forskningsministre å styrke det nordiske forskningssamarbeidet ved å samle ansvaret i et nytt forskningsorgan, Nordforsk. En viktig rolle for det nye organet er å realisere visjonen om Norden som én region som er førende og slagkraftig innen forskning og innovasjon. Målet er at Norden blir i stand til å tiltrekke seg flere forskningsinvesteringer og dyktige forskere og doktorgradsstudenter fra land utenfor Norden.

I globaliseringens tidsalder står de nordiske landene overfor mange av de samme utfordringene i forhold til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og omsette viten til nyearbeidsplasser. Globaliseringen gjør at konkurransen skjerpes, og skeptikerne vil hevde at det er for ambisiøst å ha som mål å bli en av verdens førende kunnskapsregioner. Det er vanskelig for Norden, med sine knappe 25 millioner innbyggere, å forbigå USA, som har et ti ganger så stort folketall. På den annen side er det ingen grunn til å være overdrevent ydmyke. I Global Competitiveness Report, der World Economic Forum hvert år sammenligner konkurransekraften tilover hundre land, ligger Finland nå helt på topp når det gjelder konkurransedyktighet i forhold til å skape vekst. USA kommer på andreplass, deretter ligger Sverige og Danmark som nummer 3 og 4. Taiwan, Singapore og Sveits kommer på de tre neste plassene, mens Island blir nummer 8 og Norge nummer 9. Med andre ord finner man alle de nordiske landene blant de ti beste.

En sterk forskningsinnsats på et høyt internasjonalt nivå er nødvendig for å være med i «superligaen». For å bevare denne posisjonen er det vesentlig at våre land fremdeles har en positiv utvikling i kunnskapsnivået. En økt satsning på forskning og utvikling er derfor avgjørende.

EU har satt seg som mål å gjøre Europa til en av verdens sterkeste kunnskapsbaserte økonomier, og innen 2010 bruke 3 prosent av bruttonasjonalproduktet på forskning og utvikling. Hvorfor satser vi på det nordiske samarbeidet når også de andre europeiske landene tillegger økt forskningsinnsats så stor betydning? Svaret er at den nordiske satsningen vil komme i tillegg til det nordiske engasjementet i EU, hvor som kjent Danmark, Finland og Sverige er medlemmer, mens Norge og Island deltar i samarbeidet om forskning blant annet gjennom EUs sjette rammeprogram for forskning. Et annet eksempel på norsk engasjement i en europeisk sammenheng er at Norge har avholdt et stort uformelt møte for europeiske undervisningsministre denne sommeren.

Prosessen med å gjøre Norden til en førende region innenfor forskning og innovasjon begynte med en oppgave vi ga til professor Gustav Björkstrand fra Åbo Akademi. Etter å ha kartlagt status for nordisk forskningssamarbeid, kom han sist høst med en rekke anbefalinger i en utredning eller hvitbok om forskning og innovasjon i Norden. Utredningen er senere blitt fulgt opp med ideer fra de enkelte landene og mer detaljerte forslag fra Nordisk Ministerråds sekretariat etter konsultasjoner med landene. Undervisnings- og forskningsministrene har nå vedtatt disse forslagene. Styret for det nye organet Nordforsk, som på engelsk har fått betegnelsen Nordic Research Board, vil bestå av sentralt plasserte folk fra forskningssystemene i de enkelte landene. Nordforsk skal bevilge fellesnordisk økonomisk støtte til forskning som en form for såkornmidler. Denne støtten kan sammen med nasjonale midler få stor effekt på områder som de enkelte landene prioriterer høyt.

Det er nødvendig at universitetene og andre offentligeforskningsinstitusjoner arbeider tett sammen med næringslivet om kunnskaps- og teknologioverføring og på den måten bidrar til å skape kunnskapsintensive arbeidsplasser i Norden. Norden har mulighet til å bli en av verdens fremste regioner når det gjelder forskning og innovasjon, og kan gjennom dette gi næringslivet globale konkurransefordeler i en verden preget av raske endringer.

For å styrke det nordiske forskningssamarbeidet har vi allerede for halvannet år siden utpekt fire nordiske sentre for fremragende forskning innen den viktige forskningen på globale klimaendringer. Nå har vi fulgt opp med å utpeke tre nye nordiske sentre for fremragende forskning innenfor molekylærmedisin. Sentrene vil bli nærmere presentert i forbindelse med Nordisk Råds møte i Stockholm til høsten. Bare de fremste og beste aktørene innen forskning oppnår slik støtte.

Landene våre ligger allerede langt fremme når det gjelder satsning på forskning, og vi ligger altså godt an i den internasjonale konkurransen. Men samtidig skjer det store forandringer i vår omverden. USA har gjort markante fremskritt i den seneste tiårsperioden, og både Japan og Kina har valgt å satse store ressurser på forskning. Også innenfor EU arbeider man mot å styrke forskningspolitikken og skape et sammenhengende og integrert europeisk forskningsområde. Ikke bare produksjon, men også kunnskapsintensive jobber plasseres i dag i nye områder.

Skal vi i Norden fortsette å være fremgangsrike, er vi nødt til å tenke mer på vår regionale strategi og gjøre våre produkter stadig mer kunnskapsintensive. Etableringen av et nordisk forsknings- og innovasjonsområde, NORIA, er en realistisk og nødvendig satsning på et strategisk samarbeid innenfor forskning og innovasjon. NORIA kan også anses som Nordens bidrag til visjonen om et sterkt europeisk forskningsområde.

Nordforsk skal sikre en høy grad av frihet, og kommer til å være annerledes enn de europeiske forskningsorganer. Mens sistnevnte har en direkte og omfattende støttevirksomhet, er Nordforsks mål snarere å koordinere den nordiske forskningsinnsatsen. På den måten vil Norden komme til å stå sterkere i konkurransen om europeisk og internasjonal forskningsfinansiering enn hva enkelte land ville gjort hver for seg.

Samarbeid innenfor EU omkring en bedre infrastruktur forforskning er sterkt på en rekke områder, som høyenergifysikk, molekylærbiologi, romforskning og astronomi. Men det er også viktig på et regionalt plan å sikre nordiske forskere adgang til den beste infrastrukturen. Max Lab ved Lunds Universitet og samarbeidet om Nordisk Optisk Teleskop, som alle de nordiske landene er del av, er eksempler på fremgangsrikt nordisk samarbeid om slik infrastruktur. Også innenfor humaniora og samfunnsfag er det et stort potensial for bedre utnyttelse av eksisterende databaser og samlinger i et formalisert samarbeid. Her skal Nordforsk spille en sentral rolle.

Skal det lykkes Norden å forbli internasjonalt konkurransedyktig i en tid med økt globalisering, må alle borgere ha adgang til gode utdannelsesmuligheter og vi må ta et felles ansvar for å utvikle både den grunnleggende forskningen og styrke de områder hvor Nordens kompetanse er særlig sterk. Gjennom de satsninger på forskning og utvikling vi nå gjennomfører, vil vi vise at vi kan fortsette å tilhøre de fremste regioner i verden.
Nyhetsbrev
Facebook