Økende press for å gjennomføre Open Access i Norden

Deltakere i den avsluttende paneldebatten var (fra venstre) Torkel Brekke, Eloy Rodrigues fra University of Minho i Portugal, Alma Swan, Niels Stern, Eeva Kaunismaa, Lars Burman fra Uppsala Universitetsbibliotek, Mogens Sandfør fra DTU

Økende press for å gjennomføre Open Access i Norden

12.04.2016
Mange er enige om at resultatene av offentlig finansiert forskning ikke lenger bør gjemmes bak høye betalingsmurer, og det tas stadig nye initiativer for å endre praksisen. Nordisk Ministerråd har bestilt en rapport om Open Access, EU-kommisjonen presser på, og Finland har tatt mål av seg til å bli et internasjonalt fyrtårn på området.

"Vi er alle i 'believers' i dette rommet," sa NordForsks Sverker Holmgren da han ønsket velkommen til en workshop i København 17. mars om harmonisering av den nordiske politikken for Open Access-publisering av forskningsresultater.

Den grunnleggende problemstillingen er at en håndfull internasjonale forlag tjener enorme penger på å publisere resultatene av offentlig finansiert forskning. Det normale i dag er at en forsker kontakter et forlag og ber om å få publisert en artikkel, og det blir undertegnet en kontrakt som overdrar rettighetene til forlaget. Deretter sendes artikkelen til fagfellevurdering, og til sist kan artikkelen bli publisert. Både forskerne og fagfellene er offentlig finansiert, og ingen av dem får penger fra tidsskriftene. Til slutt må forskerens institusjon – og alle andre – betale i dyre dommer for å få lov til å lese artikkelen. Dermed har det offentlige betalt tre ganger for noe de selv har finansiert, mens forlagene stikker av med fortjenesten.

Fra Elsevier til Plos One

Det største forlaget som denne kritikken retter seg mot, Elsevier, ble nevnt flere ganger under workshopen. Elsevier publiserer hvert år ca. 350 000 artikler i ca. 2000 journaler. Bare i 2014 hadde forlaget et overskudd på ca. 9 milliarder kroner (37 prosent) av en omsetning på ca. 24 milliarder kroner, ifølge Wikipedia.

Alternativet er Open Access-publisering, som i prinsippet støttes av en rekke myndigheter: EU-kommisjonen, regjeringer i Norden og Europa for øvrig, nasjonale forskningsråd, og så videre. Med Open Access beholder forskerne opphavsretten til sitt eget materiale. De vitenskapelige artiklene i nettbaserte journaler som for eksempel Plos One er fritt tilgjengelige for alle interesserte.

Men motkreftene er sterke. Analytikeren Lisbeth Söderquist fra det svenske Vetenskapsrådets avdeling for forskningspolitikk, og flere andre talere, påpekte i workshopen blant annet at dagens system for evaluering av forskere står i strid med ønsket om Open Access. Det er nemlig slik at forskere evalueres med tanke på blant annet opprykk og fast ansettelse ut fra hvilke vitenskapelige tidsskrifter de har publisert i, og i dag er det de kommersielle tidsskriftene som har høyest impact-faktor. Forskere som bare publiserer i Open Access-tidsskrifter risikerer å skade sin egen karriere, og økt bruk av Open Access er derfor avhengig av at det utvikles andre måter å evaluere forskere på.

En utålmodig forsamling

Det var gjennomgående en utålmodig forsamling som var samlet i København. En av de utålmodige var dr. Alma Swan fra organisasjonen Pasteur4OA, som støtter EU-kommisjonens ønske om å gjennomføre Open Access-publisering. Hun påpekte blant annet at det er nødvendig med en samordning av nasjonale retningslinjer for Open Access, fordi mange forskere blir finansiert fra flere ulike kilder.

Alma Swan har jobbet mye med utviklingen av databasen Roarmap, som i dag blant annet inneholder nærmere 800 policy-dokumenter om Open Access fra forskningsinstitusjoner, forskningsråd, regjeringsorganer og andre interessenter over hele verden. Databasen dokumenterer blant annet at Europa er verdensledende på området og har utarbeidet hele 468 policy-dokumenter til dags dato.

"Vi har studert effekten av de ulike måtene å utforme slike retningslinjer på, og vi har funnet at det er tre ulike bestemmelser som har en signifikant effekt. Andelen Open Access-publiseringer øker hvis forskerne må forholde seg til formuleringer som sier at de enten 'skal gjøre forskningen åpent tilgjengelig', at de 'ikke har lov til å frafalle' slik offentliggjøring, eller at 'Open Access-publisering er koblet til evaluering'. Med andre ord: Det er effektivt å koble Open Access til forskernes egne interesser og karrieremuligheter," fortalte Swan.

Det kom også fram flere synspunkter på hva som skal til for å stimulere forskere til å omfavne Open Access-publisering. Det er ikke minst viktig å ha en ledelse som er engasjert i temaet og viser gjennomføringsevne.

Rapport til Nordisk Ministerråd

Sverker Holmgren, professor i Scientific Computing ved Uppsala Universitet og NordForsk-ansatt programdirektør for Nordisk eVitenskaps Globaliseringsinitiativ, skulle allerede dagen etter workshopen levere en rapport til Nordisk Ministerråd om Open Access till forskningsdata. Rapporten blir tilgjengelig etter intern styrebehandling.

Holmgren påpekte blant annet at fire ulike komponenter må være på plass før Open Access til data kan bli mer utbredt. Det er nødvendig å vedta definisjoner, retningslinjer, regler og standarder; det er nødvendig å utvikle ny elektronisk infrastruktur og verktøy; det trengs nye finansieringsordninger, og forskerne må belønnes på en annen måte enn i dag.

"Det vil aldri bli snakk om å gjøre absolutt alle data fritt tilgjengelige. Det det finnes blant annet begrensninger når det gjelder personvern, og kontraktsmessige begrensninger i forhold til private samarbeidspartnere," påpekte Holmgren.

Det finske fyrtårnet

Undervisningsråd Eeva Kaunismaa fra det finske undervisnings- og kulturdepartementet fikk en hyggelig introduksjon til sitt foredrag da Holmgren utropte Finland til et nordisk og internasjonalt flaggskip innen Open Access. Både den finske regjeringen og forskningsrådet Finlands Akademi har allerede tatt en rekke initiativer.

"Vår visjon er at Finland skal bli en verdensledende nasjon på dette området. Vi tror nemlig at «Open Science» fører til flere overraskende oppdagelser og kreative innsikter," sa Kaunismaa.

Det finnes mange eksempler på at Open Access gir resultater. Niels Stern, som leder publiseringsenheten i Nordisk Ministerråds sekretariat, fortalte blant annet at den digitale versjonen av referanseverket Nordic Nutrition recommendations (NNR) er blitt lastet ned hele 17 000 ganger fra Nordisk Ministerråds nettsider i løpet av kort tid. NNR har kommet i stadig nye opplag – i bokform – helt siden 1980, men har aldri tidligere oppnådd en slik spredning.

"Nordisk Ministerråd har vedtatt at alle publikasjoner som utgis av oss skal være tilgjengelige under Open Access, og vi inviterte til en anbudsrunde som ble vunnet av Universitetsbiblioteket i Uppsala. Vi har allerede gjort ca. 4000 publikasjoner tilgjengelig på denne måten," fortalte Stern. Han minnet også om at Norden sett under ett er verdens 12. største økonomi. "Derfor vil det bli lagt merke til hvis Norden påtar seg en lederrolle på dette feltet," mente Stern.

Norsk rapport innen juni

Professor Torkel Brekke ved Universitetet i Oslo leder for tiden en arbeidsgruppe som er nedsatt av den norske regjeringen, og som skal levere en rapport om Open Access innen sommeren 2016. Han påpekte blant annet at bare en håndfull av de nye Open Access-tidsskriftene er så anerkjente at de kan konkurrere med de kommersielle tidsskriftene.

"Det er viktig at de nordiske landene utvikler en mest mulig felles linje på dette området, men det er også viktig at vi klarer å ta vare på den verdifulle floraen av små nisjetidsskrifter som publiserer vitenskapelige artikler på de nordiske språkene," mente Brekke.

"Det ligger i den norske arbeidsgruppens mandat at vi skal identifisere tiltak som kan påskynde overgangen til Open Access. Hvis vi ikke får frustrerte og kritiske tilbakemeldinger fra flere hold når vi legger fram rapporten, har vi mislykkes!" tilføyde Brekke.

Kunnskap blir fort utdatert

Møtelederen Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og styreleder for det norske nasjonale forskningsinformasjonssystemet Cristin, var blant de utålmodige.

"Det produseres ny kunnskap hele tiden, mens gammel kunnskap blir fort utdatert. Derfor trenger forskere, men også andre grupper som for eksempel lærere og sykepleiere, tilgang til den siste og beste forskningen. Det har de ikke i dag," påpekte Rice, som mener at dette handler mye om politisk mot.

"Det er både teknisk og administrativt håndterlig å gjennomføre Open Access ganske raskt. Det er nettopp i slike situasjoner som vi nå har, der forskere vurderes ut fra hvor mange ganger de har vært på trykk i kommersielle tidsskrifter, at vi kunne ønske oss mer ledelse enn den vi så langt har sett fra Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet. Jeg savner det politiske motet som trengs for å fatte de nødvendige beslutningene," sier Rice.

Kanskje også forskningsjournalistene kunne tenke seg om to ganger, før de igjen skryter av forskere som har publisert i for eksempel 'det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet'. Kunne de isteden skrive for eksempel at artikkelen er publisert av en grådig monopolist som ifølge Wikipedia har forbindelser til den internasjonale våpenindustrien?

"Det er en del av problemet at det ligger så mye prestisje hos disse tidsskriftene, men prestisje er i alle fall delvis noe vi er med på å gi dem. Hvis forskningsdepartementene i flere land bestemte seg for at forskere heretter bare skulle få uttelling hvis de publiserte i Open Access-tidsskrifter, ville det raskt føre til at mye av prestisjen ble overført til de nye tidsskriftene," sier Rice.

Akademisk frihet vs. akademisk ansvarlighet

I den avsluttende paneldebatten ble det blant annet spurt om den akademiske friheten, som forskerne viser til når de publiserer i de kommersielle tidsskriftene, er blitt en hellig ku. Burde vi ikke heller snakke om 'akademisk ansvarlighet' og gjøre som Bill og Melinda Gates Foundation? Etter 1. januar 2015 vil ikke stiftelsen finansiere forskning med mindre resultatene blir publisert i Open Access-tidsskrifter.

"Vi bør ikke glemme at diskusjonen om fri tilgang til forskningsresultater bør handle om mer enn 'Open Access' til vitenskapelige artikler," sa Sverker Holmgren i et intervju etter workshopen. I rapporten til Nordisk Ministerråd anbefaler han et helhetlig perspektiv, som på sikt også bør omfatte publisering av slike ting som data, programvare og metoder. Det kan bety at Open Access-publisering blir mer kostbart enn dagens ordning.

"Men antakelig blir også verdien av forskningen mye større. I dag samles det for eksempel inn en mengde data som bare brukes til en eneste vitenskapelig publisering, mens vi isteden burde ta eksempel fra det som gjøres med dataene fra Hubble-teleskopet. Der kan forskere søke om tid til å foreta observasjoner, og etterpå kan de skrive en publikasjon. Men dataene blir lagret, slik at andre forskere senere kan bruke dem om igjen og publisere flere artikler," forteller Holmgren.

En enda større 'believer'

Etter workshopen i København var Holmgren en enda større 'believer' enn han var på forhånd.

"Det gjenstår å se hvordan Ministerrådet vil følge opp den rapporten de har bedt om, men det er antakelig en god idé å gjennomføre en pilot for eksempel i form av en forskningssatsing med krav til Open Access-publisering av forskningsdata och andra forskningsresultat. NordForsk er en finansierende institusjon som har muligheten til å tenke i de banene," sier Holmgren.

 

 

Tekst og foto: Bjarne Røsjø/NordForsk

Hva er Open Access?

Open Access (OA) betyr fri, online tilgang til forskningsresultater. Dette innebærer enten at forskningsresultater publiseres i tidsskrifter som gir fri bruksrett for alle, eller ved at forskningsarbeider lastes opp og gjøres tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv ved institusjonene eller I sentrale arkiv som PubMed. Metoden kalles 'Green Open Access'.

En annen variant er 'Gold Open Access', som innebærer at forfatteren må betale for å publisere. Denne publiseringsformen har fått mye kritikk og er ofte knyttet til såkalte vanity-tidsskrifter med tvilsom kvalitetskontroll.

Nyhetsbrev
Facebook