Open Access to Data: Europa på vei mot fri flyt av kunnskap

11.02.2013
Hvordan kan vi gjennomføre åpen tilgang til data? Hva er de neste stegene? Disse var noen av kjernespørsmålene som ble tatt opp på et seminar i Brussel 5. februar 2013. NordForsk inviterte da representanter for Europakommisjonen og en rekke forsknings- og vitenskapsorganisasjoner til å diskutere noen av utfordringene ved å gjennomføre Det europeiske forskningsområdet ERA.

Jose Cotta, Brussel 060313

José Cotta, Leder av DG Connect (the Digital Science Unit of the European Commission’s Directorate of Excellence in Science) tok til orde for en felles innsats sammen med medlemslandene og andre interessenter om åpen tilgang til data. Han kunngjorde også at Europakommisjonen planlegger å initiere et pilotprosjekt om åpen tilgang til data under Horizon 2020 programmet. Han ba alle parter som var tilstede om å sende innspill til Europakommisjonen så fort som mulig, og senest innen sommeren.

– Nå trenger vi en ny giv for å oppnå åpen tilgang til data, sa NordForsks direktør Gunnel Gustafsson i sine sluttkommentarer. Hun tilføyde: – Fremfor alt har vi behov for at forskere og politikere snakker sammen.  Dessuten trenger vi å få alt som angår tverrfaglighet høyere opp på agendaen!

Seminaret Open Access to Data ble arrangert av NordForsk på den norske EU-delegasjonen I Brussel. Norges ambassadør til EU, Atle Leikvoll og Halldór Asgrímsson, generalsekretær i Nordisk ministerråd, ønsket de mer enn 50 deltakerne velkommen. Hovedformålet med seminaret var dels å følge opp avtalesigneringen mellom Europakommisjonen og NordForsk i Brussel 31. juli 2012 og dels å bane veien for “fri flyt av kunnskap”, som Asgrímsson sa.

– Åpen tilgang til data vil helt og holdent endre forskningslandskapet, sa Octavi Quintana-Trias, direktør for DG Research & Innovation (Europakommisjonen) i sitt åpningsinnlegg. Han fortsatte:  – Åpen tilgang kan defineres ved at vitenskapelig informasjon skal være gratis for leseren og allment on-line tilgjengelig.  Europakommisjonen er nå sterkt opptatt av åpen tilgang til data, og det er et meget aktuelt politisk tema.

Professor Sverker Holmgren, programdirektør for Nordic eScience Globalisation Initiative, understreket at mye arbeid må gjøres, og effektive verktøy og infrastruktur må på plass, før åpen tilgang fullt ut kan bli en realitet.  – En måte å oppnå målet på kan være å innføre støtte og oppmuntring til akademikere og forskere som sørger for å dele sine forskningsdata, sa Holmgren. Han la til at åpen tilgang til data slett ikke er noe nytt tema: – Det har i bunn og grunn eksistert siden vitenskapens vugge. The Royal Society of London innførte det som prinsipp i 1863. Palomar Observatory Sky Survey fra 1958, Det menneskelige genomprosjektet og Global Earth Observation System of Systems (GEOSS) er gode eksempler på hvordan åpne data kan fungere som en drivkraft for vitenskapen globalt.


Dr. Erwin Folmer, som representerer EARTO, fremholdt at det allerede finnes mange åpne datakilder i dag. Problemet er at de ikke blir brukt fordi de ikke blir oppfattet som nyttige.  – Vi bør heller snakke om åpne data som er knyttet sammen. Vi opplever at offentlige etater scanner papirer og PDF-dokumenter, noe som gjør at dataene forsåvidt blir tilgjengelige, men de kan ikke gjenbrukes og er derfor ikke nyttige. Åpne data er bare et første steg!

Alle sluttet seg til hovedprinsippet om åpen tilgang til data. Imidlertid var det sterkt varierende synspunkter på hvordan man skal komme fram til målet. Også når det gjelder tekniske, organisatoriske, finansielle, juridiske og etiske spørsmål varierte argumentene og standpunktene sterkt.

– Vi er langt fra å være ved målet når det gjelder åpen tilgang til data, sa José Cotta fra DG Direct og Europakommisjonen.  Han tilføyde: – Vi er fortsatt lydhøre og i et lyttende modus.

(Tekst: Dag Inge Danielsen/Foto: Terje Heiestad)

Nyhetsbrev
Facebook