Politisk vilje nødvendig

08.12.2010
Norden er en samling små land i en stadig mer globalisert verden. Vi lot to personer som har stått sentralt i NordForsk-samarbeidet utveksle synspunkter på om NordForsk kan gjøre en forskjell.
Europa har slitt tungt økonomisk de siste årene og gjør det fortsatt. Norden har, med unntak av Island, klart seg noe bedre. Men også de nordiske landene har møtt mange utfordringer, og vil møte enda flere. Kan økt samarbeid om forskning hjelpe oss?

Vi lot den norske sjefen i avdelingen for kunnskap og velferd i Nordisk ministerråd, Gard Titlestad, få møte finske Anneli Pauli til diskusjon. Pauli er nå vise-generaldirektør i generaldirektoratet for forskning (DG Research) i EU. Hun var den første nestlederen i NordForsks styre.

Titlestad: Norden er det aller bestestedet i verden å drive innovasjon. Derfor er vi her i Norden i stand til å møte utfordringene. Vi er også i den heldige situasjonen i Norden at vi står fritt til å gjøre en hel rekke valg. Det kan vi takke små maktforskjeller, rotfestede demokratier og velfungerende offentlige systemer for. Disse viktige faktorene gir oss åpne samfunn med store muligheter. Den største utfordringen vi står overfor ligger i at vi hver for oss er så små. Selv om vi i dag er i verdenstoppen på en rekke områder, har vi hver for oss veldig liten innflytelse på den globale utviklingen. Og den innflytelsen kan bli enda mindre.

Pauli: Hvert enkelt nordisk land er altfor lite til å kunne utgjøre en forskjell, både i Europa og globalt. Også sammenlagt har de nordiske landene bare om lag 25 millioner innbyggere, mens Polen alene har nesten 40 millioner. Men vi er likevel sterke på mange måter. Ved å kombinere våre sterke sider kan vi gjøre en forskjell. Dette er den grunnleggende ideen om NordForsk. Men det betyr ikke at vi bør gjøre alt sammen. Vi skal samarbeide på nordisk nivå når det finnes en klar merverdi.

Kan NordForsk gjøre en forskjell?

Pauli: NordForsk er på en riktig og god vei. Men organisasjonen bør sette opp farten og bli mer synlige i Europa og globalt. NordForsk har et stort potensial for å bli et foregangseksempel som en organisasjon som samler ideer og ressurser på et metaregionalt nivå.

Titlestad: Når NordForsk nå runder fem år er organisasjonen inne i en klart positiv utvikling. Toppforskningsinitiativet, NCoE og den fellesnordiske satsingen på forskningsinfrastruktur går alle bra. Dette er nytt! Det er bra! Og det er nordisk integrasjon i praksis! Vi gjør noe verken vi eller noen andre har fått til tidligere.

Hvor går veien videre for det nordiske forskningssamarbeidet?

Titlestad: Jeg tror vi nå står ved et vendepunkt i forskningssamarbeidet mellom de nordiske landene. Vi har vist at vi kan få det til å fungere bra. Men skal vi nå videre, må politikerne i de nordiske landene være villige til å fortsette opptrappingen av det nordiske forskningssamarbeidet. Å fortsette videre vil bli krevende. NordForsk har relativt små ressurser. Skal det skje mer, trenger vi drivkraft og energi. Ting skjer ikke av seg selv.

Pauli: Jeg helt enig i at NordForsk har for små ressurser. Dette er en hindring i organisasjonens videre utvikling. Jeg har en følelse av at de nordiske politikerne ennå ikke fullt ut har forstått at de har noe unikt her, noe som bør fremmes på en systematisk måte og hjelpes til å bli en viktig byggestein i det europeiske forsknings- og innovasjonsområdet, og også på den globale arena.

Hva er likheter og forskjeller i EUs og Nordens forskningssamarbeid?

Titlestad: Utfordringene i EU og i Norden er i det vesentlige de samme. Mye dreier seg om å få fram reelle innovatører blant små og mellomstore bedrifter.

Pauli: Smart, bærekraftig og inkluderende vekst i Europa er målene i Europa 2020-strategien vedtatt av EUs ministerråd i juni 2010. Jeg tror at Norden har de samme målene, og vi har mye å bidra med. For det første: Vår vekst er «smart» siden vi investerer mye i kunnskapsutvikling. Sverige og Finland er til og med ledende i Europa når det gjelder investering i forskning og innovasjon i forhold til brutto nasjonalprodukt. For det andre: Bærekraftighet har lenge vært et ledende prinsipp i nesten alt vi gjør i Norden. For det tredje: Våre velferdsstater er velkjente eksempler på inkludering i samfunnet, men ingen av disse styrkeområdene kan ivaretas uten aktiv politikk og godt målrettede forsknings- og innovasjonsaktiviteter.

Titlestad: EUs forskningssamarbeid har selvfølgelig betydelig mer ressurser enn NordForsk. Fordelen med det nordiske samarbeidet, er at dette bygger på et direkte samarbeid mellom regjeringer.

Pauli: En annen styrke ved det nordiske samarbeidet er at tilliten og selvtilliten mellom de nordiske aktørene er mye større enn man ser generelt på europeisk nivå. Dette er et konkurransefortrinn som kan bli fremmet mye mer.

Hva konkret bør NordForsk gjøre?

Titlestad: Skal vi komme videre med NordForsk, må vi skape større nærhet mellom forskningsaktørene og brukerne av forskningen. Vi må styrke evnen til å bruke resultatene av forskning og innovasjon.

Pauli: Dette er veldig viktig. Jeg tror at vi bør snakke om kunnskapsdeling og -utveksling snarere enn kunnskapsoverføring, som høres ut som en lineær enveisprosess. Det bør være mer samhandling mellom forskere og de som bruker resultatene, og dette bør skje før resultatene blir offentliggjort. Det bør komme flere felles prosjekter mellom akademia og næringsliv, og også mellom akademia og de som utvikler forskrifter og tjenester i offentlig sektor. Jeg etterspør en tilnærming som viser utfordringene. Med dette mener jeg ikke at forskerne skal være konsulenter. De må beholde sin selvstendighet og sin tanke- og kreativitetsfrihet.

Denne saken er hentet fra NordForsks jubileumsmagasin.

(Anneli Pauli uttaler seg ikke på vegne av EU-kommisjonen i dette intervjuet.)

Tekst: Bård Amundsen
Foto: Terje Heiestad
Nyhetsbrev
Facebook