Sverige dårligst i Norden til å utrede forskningsfusk?

21.11.2007
Sverige mangler et uavhengig landsdekkende system for utredning av anklager om forskningsfusk. Både i Danmark og Norge håndteres slike saker av nasjonale instanser uavhengig av forskningsinstitusjonene. I Finland finnes et frivillig, desentralisert system. – Sverige er dårligst i Norden på håndtering av forskningsfusk mener professorene Paul Hjemdahl (Karolinska Institutet) og Povl Riis (Københavns Universitet).
Forskningen må være troverdig
Anklager om vitenskapelig urederlighet bør ikke utredes av institusjonene selv. Mistanker om forskningsfusk bør håndteres eksternt, av en selvstendig nasjonal instans; ingen berørte parter bør delta i dette arbeidet. Det skriver Hjemdahl og Riis i Dagens Nyheter.

Det er svært viktig at vitenskapelige resultater er korrekte og troverdige, slik at samfunnet fester tillit til vitenskapen og kan utnytte forskningsresultater. Samfunnets vilje til å støtte forskning, og enkeltpersoners vilje til å delta i forskningsprosjekter er avhengige av at forskningen er troverdig.

Håndtering av forskningsfusk i Norden
I Danmark utviklet man i løpet av 1990 tallet en nasjonal instans for håndtering av mistannker om forskningsfusk: Udvalgene vedrørende videnskabelig uredelighed (UVVU), som opererer under det danske forskningsrådet.

I Norge ble en nasjonal institusjon opprettet i 2006: Nasjonalt utvalg for granskning av redelighet i forskning.

I Finland håndteres mistanker om forskningsfusk gjennom et frivillig og mer desentralisert system.

Hjemdahl og Riis kritiserer nå Sverige for ikke å ha etablert et tilsvarende uavhengig organ, på nasjonalt nivå. I Sverige håndteres mistanker om uredelighet av institusjonene selv. Vetenskapsrådet og Sveriges universitets- og högskoleförbund har lagt frem et forslag til en ny svensk modell; forslaget vektlegger institusjonenes rett og plikt til å utrede mislighold i egen organisasjon. Hver institusjon skal opprette en egen nemnd for utredning av mistanke. Rektor ved institusjonen avgjør både skyldspørsmål og evt. videre forfølgelse av saken. Forslaget innebærer også at regjeringen skal nedsette en sentral uredelighetskomite, men den skal kun være overvåkende og overklagende instans i forhold til de institusjonelle nemndene.

Det lokale filteret ved institusjonene vil virke hemmende på arbeidet med å bekjempe forskningsfusk, mener Hjemdahl og Riis, som understreker nødvendig hete av en nasjonal granskningsinstans: ”En nasjonal komite for håndtering av uredelighet i forskningen, som gransker alle tilfeller av mistenkt forskningsfusk i landet, vil samle kompetansen og sikre lik og uavhengig behandling av alle anklager”.

(DN/www.dn.se)

Nyhetsbrev
Facebook