Trusler i luften

Trusler i luften

06.06.2019
Verdens helseorganisasjon kaller luftforurensning den største miljømessige helsetrusselen i verden. Hvert år dør rundt 10 000 mennesker i Norden for tidlig på grunn av forurenset luft, men likevel er det stor usikkerhet rundt hvilke forurensende stoffer som er mest helseskadelige. Det skal professor Jørgen Brandt og NordForsk-prosjektet NordicWelfAir finne ut av.

Luftforurensning koster de nordiske landene titalls milliarder kroner hvert eneste år, og fører til dårlig folkehelse, økt dødelighet og større ulikhet i fordelingen av velferd. For å kunne regulere luftforurensning på en god måte, må vi finne ut hvilke kjemiske stoffer som skader oss mest og hvilke befolkningsgrupper det går mest utover, sier Jørgen Brandt, professor ved Institut for Miljøvidenskab ved Aarhus Universitet og prosjektleder for NordicWelfAir.

Prosjektet består av hele 16 samarbeidspartnere fra fem nordiske land og forskerne skal kartlegge luftforurensningen og dens forskjellige komponenter helt ned til områder på 1 km x 1 km i hele Norden. De skal også utvikle en felles luftforurensningsmodell som for første gang vil gjøre det mulig å beregne luftforurensningsnivåene i Norden siden 1990 med samme høye oppløsning for alle land.

Fører til store kostnader og mer sykdom

Selv om det er relativt ren luft i Norden sammenlignet med mange andre regioner, er de negative helseeffektene av luftforurensning store. De kan føre til luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft, i tillegg til å forverre situasjonen for dem som allerede er syke.

– Vi har et luftforurensningsproblem i Norden. Luften er ikke like uren som i Beijing, men det er fortsatt et veldig stort helse- og samfunnsøkonomisk problem i nordisk målestokk. Vi vet allerede en del om hva konsekvensene av å bli utsatt for luftforurensning er, og bare i Danmark er det nesten 4000 for tidlig døde hvert år på grunn av luftforurensning. Dette er 20 ganger flere enn antall årlig trafikkdrepte, sier professoren. – I tillegg til at forurenset luft fører til mye sykdom, koster det også samfunnet enormt med penger. Bare i Danmark koster det samfunnet 30 milliarder danske kroner hvert eneste år. Det gjelder for eksempel kostnader relatert til for tidlig død, sykefravær, og sykehusinnleggelser, sier han videre.

Hvilke kjemiske stoffer er mest skadelige og hvem går det utover?

Når man har et så stort problem, som både fører til alvorlig sykdom og store samfunnsmessige kostnader, må man finne ut hvordan man best og mest effektivt klarer å regulere det. Det skal NordicWelfAir bidra med.

– Den forurensede luften består av en blanding av mange partikler og gasser som på ulike måter kan påvirke helsen negativt, og vi vet faktisk ikke hvilke stoffer som er mest skadelige. Prosjektet skal derfor finne svar på om det for eksempel er sotpartikler fra fyringsovner (olje-, ved- og kull), nitratpartikler fra trafikken, eller ammoniumspartikler fra landbruket, sier Brandt og legger til:

– Kort oppsummert skal vi finne ut hvilke kilder som påfører mest skade og hvem det går utover.

Forurenset luft beveger seg raskt og langt

De fine partiklene i luften transporteres raskt med vinden over landegrensene og fjernes fra luften for eksempel når det regner eller snør. Med NordicWelfAirs luftforurensningsmodell skal prosjektet vise hvor forurensningen kommer fra, og det er ikke nødvendigvis nabolandet.

– Står man i en gate i Oslo eller København er det mange kilder til forurensningen i luften du puster inn. Noe er selvsagt fra trafikken rundt deg, men også fra andre byer og land, til og med langveis fra, som Kina og USA eller en askesky fra Island. Vår modell gjør at vi kan beregne luftforurensningen veldig detaljert og dermed både se hvilke områder som er mest utsatt for luftforurensning og hvor den kommer fra. Dette er helt unikt innen luftforurensningsforskning, mener Brandt.

Nordiske registre er en gullgruve for forskning

En viktig del av NordicWelfAir er at de knytter luftforurensning opp mot ulike sykdommer for å finne ut om det er en signifikant sammenheng. Nøkkelen til det er de unike nordiske registrene som går mange tiår tilbake i tid. Datasettene forteller for eksempel hvor folk har bodd og flyttet. Kobler man disse dataene til prosjektets datamodell kan man nærmest time for time beregne hvor mye luftforurensning de har vært eksponert for de siste 25 årene.

– Registrene i Norden gir uendelige muligheter for vårt prosjekt. Den høye tilliten befolkningen har til sine respektive myndigheter har bidratt til at landene har veldig mye informasjon på individnivå. Vi har valgt ut 17 forurensende stoffer (partikler og gasser) som vi tror er mest skadelige og via registrene kan vi linke dem til hundrevis av negative helseeffekter, forklarer Brandt. 

I tillegg skal NordicWelfAir undersøke om helseeffektene fra luftforurensningen varierer for eksempel mellom menn og kvinner, ulike aldersgrupper, inntektsnivå og utdannelse.

– All informasjon om hvilke sykdommer folk har, hva som feiler dem og hva de dør av, er lagret. På den måten kan vi finne ut hvilke stoffer og utslipp som gjør størst skade og hvilke sykdommer de fører til. Vi kan skrive tusenvis av vitenskapelige artikler basert på dette materialet, så man kan trygt si at de nordiske registrene er en gullgruve for forskere, sier professoren smilende.

Sterkt tverrfaglig prosjekt gir nordisk merverdi

Det er fem helt forskjellige fagmiljøer som samarbeider i NordicWelfAir, noe som fort kunne blitt en utfordring, men i stedet er blitt en styrke.

– Prosjektet involverer forskere innen miljøøkonomi, atmosfæremodellering, velferdsforskning, registerforskning og epidemiologi, og de som ser på utslipp av forurensende gasser. Med så ulike fagmiljøer lærer vi veldig mye av hverandre, og ser ting på en litt annen måte enn vi trolig ellers ville gjort. Det er både spennende og forfriskende, og jeg er sikker på at vi på den måten gjør hverandre bedre, sier Brandt og fortsetter:

– I tillegg er det veldig motiverende å oppdage at de ulike fagfeltene styrker seg ved at de får samarbeide med andre nordiske forskere fra samme fagmiljø. De har alle ulik spisskompetanse og erfaringer som de utveksler, og dermed bygger de hverandre opp. På den måten gir dette prosjektet nordisk merverdi ved at hvert enkelt lands nasjonale forskningsmiljø får et løft, enten det er innenfor utslipp, registerforskning eller miljøøkonomi.

Forskningsresultater som myndighetsrådgivning

Koordinatoren for NordicWelfAir, seniorforsker Camilla Geels fra Institut for Miljøvidenskab, håper at resultatene fra prosjektet kan brukes til å gi råd til myndighetene, slik at de kan beslutte hvilke utslipp som bør reguleres i større grad.

– Hvis vi kan bevise at utslipp fra for eksempel fyringsovner er spesielt skadelige og fører til sykdom x og y, som igjen koster samfunnet z antall kroner, så er det naturlig nok lettere for politikerne å fatte konkrete beslutninger. Det finnes mange biler i Norden og bilistene trekkes ofte frem som den store synderen i luftforurensning. De bidrar helt klart sin del, men samtidig er bilindustrien kraftig regulert sammenlignet med andre kilder til forurensning, som for eksempel boligoppvarming, sier hun.

– Fyringsovner er også vanskelig å røre politisk, ettersom veldig mange mennesker i Norden har et nært forhold til ovnene sine. De er knyttet til familiesamvær og hygge, og selv om de aller fleste har andre oppvarmingskilder, så bruker man dem mye likevel, forklarer Geels og fortsetter:

– De nordiske landene har en grønnere profil enn mange andre regioner. Hvis de står samlet overfor EU for å få strengere reguleringer av luftforurensning, og i tillegg kan legge frem konkrete forskningsresultater fra et fellesnordisk prosjekt som NordicWelfAir, så er nok alle enige i at de har en sterkere stemme enn hvis de gjør det hver for seg.

Utfordring å utelukke andre årsaker til sykdom

Professor Brandt mener at en av de store utfordringene med prosjektet er at det er veldig vanskelig å vise at sykdommer og helseplager faktisk kommer av luftforurensning og ikke av andre forhold. 

– Den epidemiologiske delen av prosjektet ser på denne problemstillingen. Bor du ved en motorvei så kan det også være støyen som gjør deg dårlig og ikke kun utslippene, og man kan bli syk av røyking og dårlig kosthold. Det er en vanskelig oppgave, men vi kommer til å bruke informasjon fra de ulike registrene, i tillegg til andre studier. Københavns Universitet har for eksempel i mange år utført en spørreundersøkelse der sykepleiere blir spurt om hva de spiser og drikker, om de røyker, og hvor de bor. Kræftens Bekæmpelse har et tilsvarende register over kreftpasienter. Det vil si at de vet veldig mye om deres liv, sier Brandt.

– På denne måten kan vi sammenligne informasjonen vi finner i de nasjonale registrene med andre spørreundersøkelser, og prøve å utelukke de som er blitt syke av andre årsaker. Vi samarbeider også med Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet, som har et forskningsprosjekt der de tar folk inn i et rom og eksponerer dem for luftforurensning. Der måler de på alle mulige måter hvordan kroppen reagerer. Dermed forstår vi også bedre den fysiologiske effekten av uren luft, for eksempel når det kommer til lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer, legger Geels til.

Umulig uten NordForsk

Både professor Jørgen Brandt og Camilla Geels er overbeviste om at det ville vært umulig å gjennomføre dette prosjektet uten NordForsks helse- og velferdsprogram.

– Vi er overbeviste om at NordForsk er de eneste som ville finansiert et så stort og tverrfaglig nordisk prosjekt. Det er også noe av grunnen til at alle er så begeistret. Dette er et unikt prosjekt som kan få frem banebrytende forskning innen flere fagmiljøer, og resultater som vil bli fulgt med stor interesse fra hele verden, sier de før Brandt avslutter:

– Vi håper våre forskningsresultater kan bidra til gode politiske beslutninger som fører til at luftforurensningsnivået i Norden går ned og færre blir syke eller dør for tidlig. Da har NordicWelfAir virkelig lykkes.

Om NordicWelfAir

NordicWelfAir er en del av NordForsks program for helse og velferd og består av 16 samarbeidspartnere fra fem nordiske land. NordicWelfAir skal identifisere hvilke utslipp som er mest helseskadelige og ved hjelp av nordiske registre skal prosjektet finne ut hvilke sykdommer de kan føre til og hvem som er mest utsatt for negative helseeffekter.

Budsjett: 30 millioner NOK Varighet: 2015–2020

Prosjektleder: Professor Jørgen Brandt, Institut for Miljøvidenskab ved Aarhus Universitet

Besøk NordicWelfAir

Merk: Denne artikkelen stod første gang på trykk i NordForsk magasin 2017

Tekst: Tor Martin Nilsen

Foto: Trine Bukh 

Maria Nilsson - Spesialrådgiver, Leder for Helse- og velferdsprogrammet
Kontaktperson Maria Nilsson
Spesialrådgiver, Leder for Helse- og velferdsprogrammet
Work +47 993 80 264
Events
Kommende hendelser…
Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter om våre aktiviteter og utlysninger gjennom vårt nyhetsbrev på e-post.

Abonnér her