Utdanning bygger broer

26.10.2015
- Ikke be elevene legge igjen sin identitet ved skoledøren, insisterte professor Jim Cummins, professor emeritus ved University of Toronto, da forskere, politikere og undervisere fra hele Norden var samlet til konferanse om utdanning av elever med utenlandsk bakgrunn.

Lærere har makten til å skape rom for læring som fremmer akademisk suksess og personlig utvikling hos elevene. Dette er utgangspunktet for prosjektet Learning spaces for inclusion and social justice: Success stories from immigrant students and school communities in four Nordic countries og deres avsluttende konferanse som gikk av stabelen i Reykjavik 15.-17. oktober.

Forskerne i prosjektet innrømmer at de ble lei av det negative fokuset rundt undervisning av elever med utenlandsk opprinnelse. De bestemte seg derfor for å konsentrere seg om de positive historiene fra skoler som har gjort det godt på dette området. Både førskole, grunnskole og videregående skole er med i undersøkelsene.

Førskolen - en bro inn i samfunnet

- Førskolen er en grunnleggende del av den nordiske velferdsstaten, fastslo Anette Hellman, universitetslektor ved Göteborgs universitet, da hun sammen med sine nordiske kollegaer presenterte resultatene fra prosjektets forskning på barnehager og førskoler. Forskerne ser tydelig at barnehagen har et stort potensial for å fungere som en bro inn i samfunnet som helhet for barn med utenlandsk bakgrunn, og også deres familier.

«Barna tror kanskje at de bare leker, men vi som profesjonelle vet hva vi underviser» beskriver en av førskolelærerne i forskernes undersøkelser. Å bygge denne kunnskapen inn som en grunnleggende del av institusjonene, også på tvers av alderstrinn, og unngå å lene seg på individuelle visjonære lærere påpekes som avgjørende for utviklingen av gode læringsrom.

«Barna tror kanskje at de bare leker, men vi som profesjonelle vet hva vi underviser»

På samme måte som forskerne selv har hatt lange diskusjoner omkring konseptene som danner bakteppet for deres forskningsprosjekt, ble disse også utfordret flere ganger i løpet av konferansen: «Hvem er «immigrantene»? «Hva er suksess»? Og hva mener vi med «læringsrom»?

Flerspråklighet – kostnad eller ressurs?

Også morsmålsundervisning ble tatt opp til debatt av flere deltakere. På den ene siden nevnes ofte høye kostnader som et problem ved slike undervisningstilbud, og selv om flere av de nordiske landene har lovfestet barns rettigheter til dette, er det i realiteten ikke alltid prioritert. Flere deltakere av panelet bidro mot slutten av konferanse første dag til å snu denne diskursen på hodet:

- Flerspråklighet er viktig, det virker som om alle er enige om det, sa Guðni Olgeirsson fra Islands kultur- og utdanningsdepartement: - Det er kostbart å drive morsmålsundervisning, men min personlige overbevisning er at det er veldig dyrt å ikke gjøre det.

Han fikk medhold fra Anne Tingelstad Wøien, norsk stortingsrepresentant: - Vi oppmuntrer elever til å lære språk, men det virker ikke alltid som det samme gjelder for elever med minoritetsbakgrunn, poengterte hun og fortsatte: - skal vi fortsette å snakke om integrering, eller skal vi snakke om at vi er en del av en globalisert verden hvor vi må bruke de ulike ressursene til alle de menneskene som bor i de nordiske landene?

- Dette forandrer diskursen, fortsatte en av konferansens hovedtalere, professor emeritus Jim Cummins fra University of Toronto. - Vi er «alle» enige om at det er viktig å erkjenne at vi skal undervise hele individet. Hvordan kan vi da insinuere at de skal legge fra seg sin kultur og sitt morsmål ved døren? Vi må fremme holdninger for hvordan elever med minoritetsbakgrunn oppfatter seg selv, slik at de har større mulighet til å se sin flerspråklighet som et gode, og noe de ønsker å satse på.

Forskning som grunnlag for politikk?

- Forskningsresultater er for inkonsekvente til å kunne legge grunnlaget for politikk, sier mange. Kan vi ikke lære noe fra forskning? provoserte leder av debatten, Lars Kulbrandstad, professor ved Høgskolen i Hedmark og en av teamlederne i Learning Spaces-prosjektet. Her fikk forskerne klar beskjed om å engasjere seg mer for å delta i den offentlige debatten.

– Det er alltid de samme forskerne som benytter seg av media, mente Anne Tingelstad Wøien, – jeg vil gjerne utfordre flere forskerne til å bli mer synlige i media for å få gjennomslag for sine ideer, utfordret hun.

 

Foto fra venstre: Hanna Ragnarsdóttir, Lars Kulbrandstad, Anne Tingelstad Wøien, Ozan Yanar, Guðni Olgeirsson, Kriselle S. Cagatin og Jim Cummins.

Tekst og foto: Lisa H. Ekli

Nyhetsbrev
Facebook