Utdanning for et rettferdig Norden

24.03.2014
Ideen om at alle skal ha mulighet til å ta en utdanning er et viktig fellestrekk for de nordiske velferdsstatene. Et barns muligheter til å tilegne seg den kunnskapen det trenger for å bygge et godt liv skal ikke avhenge av foreldrenes inntekt eller bakgrunn. Denne tanken har bidratt til at de nordiske landene er blant de samfunn som har kommet lengst i å utjevne sosiale forskjeller.

publikum JustEd conf.

Høy tilgang til gratis utdanning er et fellestrekk for de nordiske landene. Et Inkluderende arbeidsliv og fokus på felles goder er andre. Men i løpet av de siste førti årene har de politiske institusjonene, velferdsstatene og med dette også utdanningssystemene både i Norden og ellers i Europa gått gjennom en rekke store endringer. Nyliberalistiske trekk har påvirket ideen om universell velferd i de siste årene, og vi ser et utdanningslandskap som er i endring over store deler av Europa.

Store kontraster i Europa

Ken Jones, Goldsmiths, University of London_700pxs.jpgDette var fokus da Professor Ken Jones fra Goldsmiths, University of London, innledet konferansen Justice through Education: Marketisation and equity in embedded contexts arrangert av det NordForsk-støttede Nordic Centre of Excellence: Justice through Education (JustEd) på Lillehammer 4.-5. mars.

Jones tok blant annet utgangspunkt i den utviklingen vi har sett i etterkant av finanskrisen, som har vist seg svært ujevn i de europeiske land, også når det gjelder utdanning. Land som Hellas, Spania og Portugal har blitt tvunget til omstrukturering etter kraftig påtrykk fra EU, OECD og IMF. Ujevn utvikling innenfor utdanning er imidlertid ikke et fenomen vi bare ser i sørlige deler av Europa. Jones fremhevet sitt eget hjemland, der utdanning i verdensklasse i storbyer som London står i dyp kontrast til situasjonen i andre deler av landet. Og hvordan står det til litt lenger nord, hos oss i de nordiske landene?

Nordiske perspektiver

Konferansen hadde som mål å kaste lys på påvirkningen som privatisering og markedsutsetting har på rettferdighet i utdanningspolitikk, undervisning og praksis. Prinsippene ved individets valgfrihet og konkurransefrihet er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med ideen om rettferdighet. På hvilke måter fremmer eller begrenser disse systemene og kulturene innenfor nordisk utdanningen rettferdighet?

Dine barn, dine penger, ditt valg?

Janne Varjo og Mira Kalalahti, University of Helsinki_700.jpgEn rekke av senterets forskere presenterte sitt arbeid innenfor ulike tema på feltet. Flere rettet fokus mot skolevalg, og de sosiale fordeler og kostnader som følger, blant andre Janne Varjo og Mira Kalalahti fra Helsingfors universitet. Statistikk og rapporter fra OECD tyder på at land med høy grad av fritt skolevalg også har de største sosiale forskjellene mellom skolene, og det er barna med det svakeste utgangspunktet som har mest å tape. Anna-Kaisa Berisha fra University of Turku har nylig startet sin forskning på hvordan dette er i Åbo, Finland og presenterte her sine innledende funn.

Tilgang til utdanning og arbeid

Lisbeth_Lundahl_29B0286_portrait_400pxs.jpgPå konferansens siste dag, oppsummerte professor Lisbeth Lundahl fra Universitetet i Umeå konferansen ved å sette utviklingen de senere tiårene i perspektiv. Den nordiske modellen er, som alle andre deler av samfunnet, i utvikling. Et viktig trekk ved utviklingen er imidlertid at den nyliberalistiske ideologien på mange måter har fått fremstå som sunn fornuft, og møtt overraskende lite motstand, påpekte Lundahl. Selv om sosial inkludering fremdeles står sterkt i Norden i dag, har dette ikke like stor påvirkning på policyutviklingen på utdanningsfeltet.

Vi ser også at overgangen fra utdanning til arbeid byr på stadig økende utfordringer i alle de nordiske landene, spesielt Finland og Sverige. Så hvordan kan man bygge bro mellom ulike faser på best mulig måte? Hva skaper bedre læring for elevene? Vil en økende grad av individuell valgmulighet skape større sosiale ulikheter og et dårligere tilbud til dem med størst behov for god opplæring? Senterets arbeid har bare så vidt begynt, og med et bredt fokus skal mange tema behandles i de neste årene.Hanna_Ragnarsdottir_at_NERA.jpg

Forskere fra senteret samt flere av Education for Tomorrow sine prosjekter tok også del i det påfølgende arrangementet på Lillehammer, nemlig årets konferanse arrangert av NERA (Nordic Educational Research Association). Det gjennomgripende temaet for de 640 som deltok på konferansen var «utdanning for en bærekraftig utvikling».

Tekst: Lisa H. Ekli
Foto: Terje Heiestad

Hovedfoto: Professor Lisbeth Lundahl, Universitetet i Umeå, holder konferansens avslutningstale.
Foto 1: Publikum under konferansen.
Foto 2: Professor Ken Jones fra Goldsmiths, University of London, under sin innledningstale.
Foto 3: Janne Varjo og Mira Kalalahti fra Helsingfors universitet.
Foto 4: Professor Lisbeth Lundahl, Universitetet i Umeå.
Foto 5: Professor Hanna Ragnarsdóttir, University of Iceland, på den etterfølgende NERA-konferansen.

Nyhetsbrev
Facebook