Utdanning viktig for integrering

Yadid Levy / Norden.org

Utdanning viktig for integrering

15.02.2016
– Vi må øke fokus på mangfold i skolene. Mange lærere kjenner ikke til de pedagogiske metodene og fremgangsmåtene som kreves av dem i møte med elever med utenlandsk bakgrunn, og dette er ganske alvorlig, sier professor Hanna Ragnarsdóttir.

Lærerutdanningen må henge med i timen

Foto: Terje Heiestad

Alle de nordiske landene har i løpet av de siste tiårene utviklet seg til flerkulturelle samfunn. Dette gjenspeiler seg også i skolen, og mangfoldet øker i de fleste landsdeler. Likevel har lærerutdanningene i de nordiske landene i dag generelt for lite fokus på mangfold i skolen, mener Hanna Ragnarsdóttir, professor i flerkulturelle studier ved University of Iceland og leder for prosjektet Learning spaces for inclusion and social justice: Success stories from immigrant students and school communities in four Nordic countries innenfor NordForsks Education for Tomorrow-program.

Ragnarsdóttir og hennes nordiske forskerkollegaer har sett nærmere på læringssituasjonen for barn med utenlandsk bakgrunn i Norge, Sverige, Finland og Island. For å bedre situasjonen må alle lærere involveres, mener professor Ragnarsdóttir, ikke bare de lærerne som jobber med nyankomne elever i mottaksklasser.

Ulikheter mellom nordiske land

– Vi ser at noen lærere mener at dette er en tapt sak. De legger liten innsats i å hjelpe elevene framover og få dem til å yte mer, forteller Ragnarsdóttir.

– Her i Norden snakker vi ofte om de nordiske landene som om de var ett, men det er langt større ulikheter mellom landene enn vi trodde på forhånd, forteller prosjektlederen.

– Utdanningssystemene er nokså forskjellige. Innvandringen startet tidligere i Sverige og Norge enn i Finland og Island, og gruppene kommer fra forskjellige land. Vi ser også sosiale forskjeller. Så utfordringene er ikke nødvendigvis de samme i de fire landene. Dette har det vært spennende å se nærmere på.

Lærer av gode erfaringer

På bakgrunn av blant annet gjennomsnittskarakterer, testresultater og frafallsprosent har forskerne valgt ut 26 skoler med gode resultater i de fire landene. Både førskole, grunnskole og videregående skole undersøkes. Idéen er å lære av gode eksempler fra utdanning av elever med utenlandsk bakgrunn. Hvilke erfaringer herfra kan bidra til å forbedre tilbudet for denne gruppen elever i de nordiske landene?

Større ambisjoner

Selv om forskerne ser mye utmerket arbeid i skolene som er undersøkt, viser eksempler fra de fire landene at ambisjonene knyttet til utdanningen av elever med utenlandsk bakgrunn er for lave.

– Vi ser at noen lærere mener at dette er en tapt sak. De legger liten innsats i å hjelpe elevene framover og få dem til å yte mer, forteller Ragnarsdóttir. Hun mener at en slik mangel på ambisjoner henger sammen med manglende kunnskap.

– Det bør ikke være tilfeldig og personavhengig om elevene får et godt tilbud på skolen.

– Eksemplene i dette prosjektet er hentet fra skoler som har hatt gode resultater med utdanning av denne elevgruppen. Hvis dette er tilfellet på de skolene vi har sett på, hvordan er tilstandene da i den andre enden av skalaen? spør professoren.

Noen få lærere viser veiLærer og elever i klasserom

Den visjonære læreren står imidlertid fram som en viktig aktør for elevenes læringsmiljø, i alle de fire landene. – Enkeltlærere som bryr seg om elevene sine gjør en ekstra innsats for å inkludere dem i skolemiljøet på alle måter. Det er fantastisk at det finnes slike lærere, og jeg ble faktisk litt overrasket over hvor stort ansvar noen lærere tar, sier Ragnarsdóttir, og fortsetter: – Men det bør ikke være tilfeldig og personavhengig om elevene får et godt tilbud på skolen. Det er mye god kunnskap rundt omkring på skolene, og nettopp derfor er det så viktig at lærere og skoler samarbeider og deler kunnskap og gode erfaringer. Dette er det alt for lite av, mener hun. – Det handler om å gjøre individuell kunnskap felles og sikre at den blir bærekraftig. Slikt tar tid, men det må være et langsiktig mål.

Stor interesse for resultatene

Forskerne er klare på at resultatene skal bidra til en kunnskapsbasert policy på utdanningsfeltet i de nordiske landene. De har presentert forskningen på departements- og kommunenivå, på nasjonale og internasjonale konferanser, og opplever stor interesse. Deres rapport med retningslinjer for skolesektoren tror de kan bidra til å øke forståelse og hjelpe med å få et større fokus på inkluderende utdanning i skolene. For å nå lærerne, har forskergruppen fått tilleggsstøtte fra Education for Tomorrow-programmet til å utvikle kurs som skal gjennomføres i alle de fire landene.

– Vi skal bruke alle metoder vi kan for å gjøre resultatene av forskningen tilgjengelig, avslutter Ragnarsdóttir.

 

Denne saken ble først publisert i NordForsk Magasin 2015

Tekst: Lisa H. Ekli
Foto fra klasserom: Yadid Levy, norden.org
Foto av Hanna Ragnarsdóttir: Terje Heiestad

Nyhetsbrev
Facebook