Varmere, våtere, villere

27.09.2013
Hvordan forutser vi effektene av klimaendringer og hvordan kan samfunnet tilpasse seg? Hvilke analyser ligger til grunn for slike tilpasninger, og hvor presise er de egentlig?

Disse og andre spørsmål skulle forsøkes besvares når NordForsk og Norden i Fokus inviterte til frokostseminar i Litteraturhuset i Oslo onsdag 25.september. Tre nordiske forskere med naturvitenskaplige og samfunnsvitenskapelige vinklinger delte sin kunnskap om Andreas Wahl. Foto: Sidsel Flock Bachmannklimaendringer og risikoanalyse.

Seminaret er en del av Forskningsdagene, Norges forskningsråds årlige festival hvor alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å arrangere debatter og seminarer. I år er temaet vann og hav og målet er å vise hvorfor og hvordan forskning på hav og vann er så viktig for fremtiden vår.  Hav og vann som tema gir en mulighet til oppmerksomhet rundt sentrale utfordringer for forskningen - som klimaspørsmål.

Tilbake til Litteraturhuset. Frokostseminaret ble ledet av Andreas Wahl, fysiker og entusiastisk formidler av naturvitenskap. Han er i tillegg programleder for Barne-TV og underholdningsprogramserien Folkeopplysningen på NRK. I risikoanalysens navn startet Wahl med inviterende publikum til at ta en ekstra kopp kaffe underveis - på egen risiko

Flom – og klimamodeller

Første forsker ut var Øyvind Paasche, leder for Bergen Marine Forskningsklynge og med lang fartstid som forsker på fortidens klimaendringer, isbreer og flom. Paasche fortalte om sitt arbeide med klimamodeller og hvordan klyngen har undersøkt flommønstre. For om vi skal forstå hvordan et flommønster kan endre seg over tid, kreves det kunnskap om hvordan flommene har kommet og gått, ikke bare over de siste ti eller hundre årene, men også de siste tusenvis av år. Paasche fortalte oss at klimamodellene antyder at nedbøren i Sør-Norge vil øke i takt med global oppvarming i løpet av de neste tiårene, men at modellene ikke kan gi detaljer om akkurat hvor denne nedbøren vil komme og hvordan det vil påvirke hvert enkelt vassdrag. Det er derfor vanskelig å gardere seg mot flommer.

Analyserer klimatrenderErik Glaas

Neste innlegg kom fra Erik Glaas, som er samfunnsvitenskapelig forsker ved Linköping Universitet. Glaas arbeider med klimatilpasning gjennom å analysere og visualisere klimatrender. Blant annet arbeider Glaas med å forsterke huseieres kapasitet til at tilpasse seg klimaendringer, i et prosjekt koblet til det nordiske Toppforskningsinitiativet. Neste sommer lanserer han og hans kolleger et spennende dataverktøy, kalt VisAdapt. Gjennom verktøyet kan hver enkelt huseier taste inn sin adresse, få oversikt over klimatrender i området sitt og til slutt få råd om tiltak som kan gjøres ved boligen. Glaas arbeider i tillegg med å kartlegge forsikringsbransjens rolle med å tilpasse seg et endret klima.

Risikoanalyse

Sissel Haugdal Jore er samfunnsvitenskapelig post doc ved Universitetet i Stavanger og forsker blant annet på terror og risikovurdering. Jore mener det er svært viktig å gjøre risikoanalyser fordi de bidrar til at man kan forholde seg til fremtiden på en aktiv måte. I Norge er kommunene pliktige til å gjennomføre risikoanalyser i forhold til klimaendringer og ekstremvær. Kommuner kan for eksempel planlegge utbygginger i forhold til risiko for ekstremvær. Likevel påpeker Jore at risikoanalyser ikke kan være en hvilepute. Risikoanalyse er kun et verktøy og kan aldri gi helt sikre svar.

Fikk vi svar på spørsmålene våre? Forskerne er i hvert fall enige om at vi må tilpasse oss klimautfordringer, men at trender og spådommer er svært upresise og usikre. Likevel må vi planlegge og bygge for å tilpasse oss klimautfordringene. Forskerne mener dette ikke bare er myndighetene ansvar, men at alle er moralsk ansvarlige for utfordringen. Vi fikk en fin debatt etter spørsmål både fra Andreas Wahl og fra publikum. Panelet er unisone om at kunnskapsnivået blant politikerne må bedres for at vi skal kunne møte klimautfordringene, og det må frigjøres ressurser for å gjennomføre faktiske tiltak. Klimatilpassning må nemlig være mer enn fine rapporter.

Tekst: Simen Strand Jørgensen
Foto: Sidsel Flock Bachmann/Forskningsdagene

Nyhetsbrev
Facebook