Velferdsstat under press

12.06.2013
Den pågående økonomiske krisen truer velferdsstaten. Mange hevder at krisen gjør det urealistisk å kombinere effektive velferdstiltak med like muligheter for alle, som er fundamentet for velferdsstaten. Kan velferdsstaten bevares? Kan den nordiske modellen overleve og er den overførbar til andre land?

Se videointervjuer fra konferansen her!

Dette var noen av temaene som ble diskutert av 115 deltakere på en konferanse om velferd i Berlin, organisert av to Nordic Centres of Excellence (NCoE) og NordForsk. Konferansen markerte avslutningen på de to nordiske sentrene på velferd som ble opprettet i 2006 og som har vært finansiert av NordForsk. - Nordisk samarbeid står høyt på agendaen i Berlin og er et tema av økende interesse ettersom velferdsstaten utfordres over hele Europa, sa den norske ambassadøren i Tyskland, Sven Erik Svedman når han ønsket forskere og interessenter velkommen til de nordiske ambassadenes Felleshus i Berlin.

Kompleks krise

- Velferdsstaten har vært i krise de siste 30 år, innledet Chiara Saraceno, professor fra Collegio Carlo Alberto i Torino, Italia. - Den pågående krisen er likevel mer kompleks enn tidligere kriser, med mange ulike faktorer som setter ekstra press på velferdssystemet.  I tillegg kommer problemer som økende arbeidsløshet og aldrende befolkning som også er en belastning på systemet, sa Saraceno.

Chiara Saraceno
Trimming av velferdsstaten

Forskerne på velferdskonferansen i ambassadekomplekset til de nordiske landene var enige om at krisen krever fortsatte investeringer i velferd. De advarte mot å skjære ned på velferdsgoder som pensjoner, arbeidsløshetstrygd og helsetjenester. - Politiske løsninger må gå lengre enn umiddelbare tiltak for å demme opp for krisen, slik at vi unngår å gjenta de samme feilene vi har gjort før, sa Joakim Palme, professor i statsvitenskap fra Uppsala Universitet.


Dialog mellom forskere og politikere

Joakim Palme

- Forskere må komme i dialog med beslutningstakere, sa Riitta Mustonen, visedirektør i NordForsk. Palme var enig i viktigheten av en dialog, men sa også: - Som vi har sett mange ganger, er det ikke alltid politikken baserer seg på forskning og kunnskap.

Tilpasning av den nordiske modellen

Peter Hall

Om den nordiske velferdsmodellen kan eksporteres var det delte meninger om blant deltakerne, som kom fra 19 ulike land.  Den generelle oppfatningen var at ulike land behøver ulike velferdsmodeller. Ifølge Peter Hall, som er professor i sammenlignende politikk på Harvard University, dikterer hvert lands unike økonomiske system dets velferdsbehov. Det kreves spesialtilpassede velferdsgoder og mekanismer for hvordan disse skal virke i hvert land. Joakim Palme var enig: - Den nordiske modellen kan ikke eksporteres eksakt som den er. Velferdskonseptet må tilpasses til hvert enkelt land, sa han.


Utdanning er nøkkelen

Peter Hall sa også at vestlige demokratier må øke andelen av produkter og tjenester som har en merverdi. - De nordiske land har vært gode til å skape denne merverdien, delvis på grunn av ordninger med arbeidspraksis i bedriftene, men mest på grunn av et utdanningssystem med høy kvalitet som legger vekt på utvikling av generelle kunnskaper som kan overføres mellom ulike yrkessektorene. I USA refereres det ofte til suksessen til den finske utdanningsmodellen, sa Hall.

Transnasjonale forskningsvinklinger

De to Nordic Centres of Excellence har studert ulike aspekter av den nordiske velferdsmodellen. Det ene senteret, NordWel, har fokusert på historikken og framtidige utfordringer for modellen. – Gjennom at vi har utviklet transnasjonale forskningsvinklinger har vi utviklet en ny tverrfaglig standard for hvordan vi forsker på velferdsstaten, sa Pauli Kettunen, professor i politisk historie ved Universitet i Helsinki og leder for NordWel.


Klargjøring av velferdskonseptet

Bjørn Hvinden, forskningssjef i NOVA og leder av det andre senteret, REASSESS, forklarte at deres forskning har fokusert på konseptet velferdsstaten og dets karakteristika. - I den politiske debatten ser vi at det hersker uklarhet om velferdsbegrepet, noe som illustrerer behovet for å klargjøre at den nordiske velferdsmodellen er noe mer enn hvordan velferdspolitikken utøves akkurat for øyeblikket, sa han. Det er unikt med den nordiske velferdsmodellen er:

  1. I Norden har ambisjonen vært høy og evnen god til å kombinere økonomisk effektivitet med sosial utjevning.
  2. Verdigrunnlaget og den politiske oppslutningen i de nordiske landene har gjort at det er høy aksept for en statlig omfordeling av godene.
  3. I de nordiske landene er samarbeidet tett mellom partene i arbeidslivet; staten, arbeidsgiverne og fagforeningene. Dette har gjort at man har unngått ødeleggende konflikter og at man har en sammenpressed lønnsstruktur,med relativt små forskjeller i lønnsviået.


Læringsprosess for NCoE

- Arbeidet i de to nordiske sentrene har vært helt fantastisk og bør være modell for framtidige prosjekt, sa professor Ann Orloff fra Northwestern University i USA og medlem av den vitenskapelige komiteen for sentrene.
Begge senterledere takket NordForsk for mulighetene de har fått til å bygge nettverk i de nordiske land og resten av verden. De la til at de har lært mye, men at arbeidet også har vært utfordrende. - Det har vært en læringsprosess for begge sentre og for NordForsk, sa Pauli Kettunen. - NCoE konseptet var nokså nytt når vi startet disse sentrene i 2006. Alle involverte har bidratt til å utvikle og forbedre konseptet, sa seniorrådgiver og programsekretær for NordForsk sitt velferdsprogram Harry Zilliacus.

Se videointervjuer fra konferansen her!

En formell evaluering av de to NCoE på velferd kommer til å gjøres i høst og konklusjonene blir presentert i februar 2014.


Tekst: Anne B. Heieraas
Foto: NordForsk / Terje Heiestad

Hovedbilde: Styringsgruppen for de to NCoE, senterlederne samt programsektretæren.
F.v: Rolf Rønning, styringsgruppen, Risto Vilkko, styringsgruppen, Pauli Kettunen, leder for NordWel, Harry Zilliacus, programsekretær for begge NCoE, Kenneth Abrahamsson, styringsgruppen, Bjørn Hvinden, leder av REASSESS, Krista Varantola, styringsgruppen og Steinar Kristiansen, styringsgruppen.
Bilde 2:
Chiara Saraceno, professor fra Collegio Carlo Alberto i Torino, Italia innledet konferansen om velferdsstatens framtid
Bilde 3: Joakim Palme er professor i statsvitenskap fra Uppsala Universitet
Bilde 4: Peter Hall, som er professor i sammenlignende politikk på Harvard University


Nyhetsbrev
Facebook