Phonological and lexical acquisition in mono- and bilingual children in the Nordic and Baltic states

Tidligere forskning har avdekket at barn med gode tidlige fonologiske ferdigheter har en tendens til å ha større ordforråd, og barn med større ordforråd i tidlig alder har en tendens til å bli gode lesere. I dette forskernettverket ønsker man å se om dette er sant også for de skandinaviske språkene, nordsamisk og estisk.

Danske barn synes å tilegne seg morsmålet sitt senere enn svenske og norske barn. Disse forskjellene kan skyldes forskjeller i de fonologiske systemene i disse språkene. I dette nettverket vil man fortsette å utforske disse forskjellene blant skandinaviske barn generelt, og se om tospråklige barn som lærer dansk er senere enn tospråklige barn som lærer andre språk i Skandinavia eller Estland.

De såkalte MacArthur-Bates Communicative Inventories, som er foreldrerapporter som måler håndbevegelser, ordforråd og grammatikk vil benyttes. Studier som bruker MCDI-er kan fortelle oss hva den normale leksikalske utviklingen er for barn som lærer et språk. MCDI-ene kan også brukes til å måle tospråklige barns leksikalske ordforråd.

I dag har vi ikke tilstrekkelige vurderingsverktøy til å skille mellom enspråklige barn med språkvansker, typisk utvikling hos tospråklige barn og tospråklige barn med språkvansker. Ved å forbedre MCDI-ene for de språkene som er representert i nettverket (norsk, dansk, svensk, nordsamisk og estisk) vil man foreta mer nøyaktige undersøkelser av den typiske utviklingen hos en- og tospråklige barn samt utarbeide vurderingsverktøy for tospråklige barn som kan avdekke en atypisk utvikling. Barn med atypisk språkutvikling trenger ekstra språkstøtte, og kartleggingsverktøy kan være første skritt til å gi helsepersonell et diagnostisk verktøy som kan være grunnlaget for en søknad om ekstra språkopplæring.

Tilegnelsen av skandinaviske språk kan også sammenliknes ved å studere den fonologiske og leksikalske tilegnelsen hos ikke-skandinaviske innvandrere.

Fakta om prosjektet
Prosjektleder

Kristian Emil Kristoffersen, Universitetet i Oslo, Norge

k.e.kristoffersen@iln.uio.no

Finansieringsform
Forskernettverk
Varighet
2011-2014