Eldrebølgen setter velferdsstaten under press

De nordiske velferdsstatene er kjent for gode og rettferdige offentlige omsorgstjenester. Det gjelder også innen eldreomsorgen. I forskningsprosjektet Social Inequalities in Ageing (SIA) har forskere fra alle de fem nordiske landene undersøkt hvordan den aldrende befolkningen utfordrer velferdsstaten, på trender i helseulikhet blant den eldre befolkningen og hvordan disse ulikhetene skapes og reproduseres.

Johan Fritzell ved Karolinska Institutet og Stockholms Universitet har ledet prosjektet. Han forteller at hovedhensikten med prosjektet har vært å øke kunnskapene om eldre personers livsvilkår og helse, og hva som skaper ulikhet i helse. I tillegg har de sett på hvordan eldreomsorgen og helsevesenet utfordres og endres, sett i lys av de nordiske velferdsmodellene likhetsideal.

Hva er de viktigste resultatene av prosjektet?

– Det er flere som har god helse, men på tross av dette kommer antallet eldre personer som trenger pleie til å øke kraftig. Dette skyldes at vi er i en fase der både antallet og andelen eldre øker markant. Ikke minst ser vi en rask vekst av befolkningen på 85 år eller eldre, ofte kalt de eldste gamle. Våre studier omkring velferdsstaten har sett på hvordan statene innretter seg for å møte dette, og her har vår forskning veldig tydelige resultater, sier Fritzell.

– Det offentlige tilbudet for de eldre er blitt markant svekket, og man må være mer syk og pleietrengende for å få hjelp enn for 20 år siden. Samtidig kan vi se tydelige tegn til privatisering og informalisering av omsorgen. Altså at flere kjøper private omsorgtjenester, og at voksne barn og andre familiemedlemmer får større ansvar for omsorgen. Dette er en ny tendens, noe nordiske land tidligere har hatt mindre grad av enn resten av Europa.

"Når omsorgstilbudet for de eldre avhenger av den enkeltes ressurser kan man ikke lenger si at man har likeverdige og rettferdige omsorgstjenester."

Johan Fritzell

Hvilke konsekvenser får dette?

–  Vi forsøker å belyse de problematiske sidene ved dette.  Når tendensen er at den formelle omsorgen blir skåret ned på, og stadig flere enten kjøper seg til omsorg eller baserer seg på at familie og partnere tar ansvar, vil velferdsstaten utarmes. Når omsorgstilbudet for de eldre avhenger av den enkeltes ressurser kan man ikke lenger si at man har likeverdige og rettferdige omsorgstjenester.

Er tendensene like i alle de nordiske landene?

– Forskjellene mellom landene er ikke veldig store, selv om vi har funnet noen tendenser. For eksempel har Sverige kommet lengst når det gjelder privat eldreomsorg, og i Finland er kostnadene for eldreomsorgen mye høyere, spesielt målt mot Danmark. Vi har derimot funnet store forskjeller mellom ulike grupper av eldre. De nordiske landene har bemerkelsesverdig store skiller i helse og dødelighet i den eldre befolkningen. Vi ser en økende tendens mot økte sosiale skiller i den eldre befolkningen, og de med høy sosioøkonomisk status har lavere risiko for alvorlig sykdom og økt livslengde. I tillegg har de mulighet til å kjøpe seg bedre omsorg gjennom private tilbud.

Hva kan velferdsstatene gjøre for å endre utviklingen mot økte sosiale skiller i eldreomsorgen?

– Det er et politisk spørsmål. Jeg mener det er viktig at problemet anerkjennes og forstås. Pandemien synliggjorde mangelen på kvalitet i eldreomsorgen – kanskje særlig i Sverige. Da ble det bred enighet om at dette må vi forsøke å forbedre. Nå er spørsmålet forsvunnet noe fra den svenske dagsorden, men vi så at eldreomsorg ble et viktig spørsmål i den danske valgkampen sist høst. Vi har en gradvis glidning mot informelle og private aktører i eldreomsorgen, og det finnes vel ingenting som tyder på at denne utviklingen kommer til å brytes. Den kommer heller til å forsterkes. Vi skal ikke rope ulv i utide, den nordiske velferdsmodellen finnes fortsatt, men vi ser tegn til at den svekkes.

Det beste er vel å klare seg uten behov for eldreomsorg, hva er oppskriften for å lykkes med det?

– Vi har faktisk hatt et delprosjekt på dette, og vår forskning peker på at hele livsløpet spiller inn. Det finnes ingen quick fix, dessverre. Barndom spiller inn, utdanningsnivå, økonomi. Vi vet jo at det er bra å spise sunt og trene. Men hva er årsaken til at du spiser sunt og trener? Vår forskning fokuserer på de grunnleggende bakenforliggende årsakene.

I SIA har dere partnere fra alle nordiske land. Hvordan har dette samarbeidet fungert?

– Det har fungert veldig bra. Man får nye innsikter av å drive forskning på nordisk nivå, ikke minst på grunn av det komparative. Eldreforskningen er heller ikke verdens største forskningsfelt, og det har vært veldig viktig å samle miljøet og utvikle nye samarbeid og ideer. Og så er det klart at vi er støpt i en nordisk kontekst, der vi har lett for å samarbeide. Dette går ikke like lett når man forsker på europeisk nivå, med større kulturelle skillelinjer. Gledelig nok har vi nå fått en liten nettverksstøtte fra Forte som gjør at vi kan fortsette med den kompetanseoppbyggingen som har vært en grunnpilar i SIA-prosjektet.